Fremhevet

Sett deg selv på en pidestall i dag.

Det er ikke mye som er mer ødeleggende for sjela og personligheten enn det å miste seg selv. Samtidig er det ikke mye som har så mange fordeler med magiske øyeblikk som reisen tilbake til seg selv.

Hvor mange ganger har jeg ikke lest om kvinner og menn som har mistet gleden og den de var på innsiden før livet kom dem i møte, eller rettere sagt … når livet skaptes etterhvert som de endret seg mot sine idealer, partnere, forventninger og drømmer som de håpet på ville … hvis bare. Kanskje de kunne oversette livet litt bedre, da…. kanskje da …vil de endelig nå målet.

Det er vanskelig å navigere gjennom livet som seg selv.. hele tiden. Noen ganger må man ta på seg en annen rolle for å passe inn i de ulike sosiale landskapene for ikke å skape furore eller avstand fra sitt eget mål, å høre til. Nøkkelen her er vel å møte opp på livets ulike arenaer for å lære om de ulike sosiale kutymene. Hvilke «språk» snakker de… hva er greia akkurat der. Spør deg selv, – Er dette stede noe som passer for meg, gir det meg noe jeg kan vokse på, glede meg over og utforske videre?

Meningen med denne utviklingen er at den du er, den som lever på innsiden skal vokse seg helere på innsiden. Sitte igjen med erfaringene som ikke tar livet av motet, nysgjerrigheten, begeistringen, bevisstheten og mulighetene som skaper styrke og livsglede over tid.

Det er mulig å styrke den man er på innsiden, finne tilbake til seg selv ved å være nysgjerrig, trene på å være tilpasningsdyktig ved å lære seg nye «språk» å samtidig leve ut den man er. Det er det enhver livsstil arkitekt gjør, uansett utfall i livet akkurat nå.

Det interessante er at det er ikke bare bare å kun være tilpasningsdyktig i de sosiale arenaene ute. Du må også trene på tilpasningsdyktigheten du trenger når du blir kjent med deg selv. Det er en herlig reise fra innsiden og ut. En reise der du er dirigent, sufflør, redaktør, forfatter og president. Du er regissøren som coacher lærer og elev, … roller du kan sjonglere lekent for å bli kjent med veien videre.

Lær å elske deg selv mest. Sette deg selv på din pidestall hvor du kan fortelle hva du trenger for å ha det bra, der du kan sitte når du trenger å spørre deg selv om veien videre eller løsningen på noe du står fast ved. Det stedet du kan gå til på innsiden hvor alt er lov og fristilt for å hvile eller lade batteriene. Et sted du kan lage din egen lykkehage, eller boksering for å få utløp for fastlåste følelser som kommer opp, du kan også lage deg en oase hvor du finner svar.

Livet leves fra innsiden og ut. Når innsiden har blitt lagt lokk på, undertrykt og ignorert for lenge vil følelseskroppen komme på overflaten ut i verden med sinne, frustrasjon, sorg, misunnelse ispedd fysiske og psykiske begrensninger.

For de som har mistet seg selv, eller aldri fått lov til å bli kjent med seg selv, har gitt seg selv bort, eller lagt seg selv til side ….for noen ..som har … «mer verdi?» enn seg selv har jeg en god nyhet. Den samme oppskriften er fremdeles tilgjengelig for alle… uansett alder.

Det er din tur nå!
Reis gjennom ditt eget indre innivers fordi du er den mest betydningsfulle personen i ditt liv. Den som fortjener å bli elsket høyest av deg selv, den som fortjener at akkurat du skal ha det bra. Ingen kjenner deg selv så godt som det du gjør, derfor er det kun du som kan skape ditt liv, dine øyeblikk og din egen magiske reise. Jeg lover, det er stor magi i vente for deg. 🙂

Du er arkitekten i ditt eget liv, ikke gi den jobben til noen andre. Du vil uansett måtte stå til ansvar for resultatene.

God Sommer

Sender en klem
Barbro Rist <3

Fremhevet

Dirigenten og Jeg

Men først og viktigste av alt, min aller beste venn som alltid står ved min side. Hvis du tror det er mannen min, så tar du feil.

Et livslangt kjærlighetsforhold.

I de siste dagene har Dirigenten og jeg hatt noen gode samtaler. For å si det slik, så hadde ikke min psyke vært så sterk og i balanse uten vennskapet med han og hele orkesteret.

Hva er viktig for meg og min psyke i min alder (58 år i september) Jeg må ha musikk, dans, fysisk aktivitet, balansert kosthold og gode venner som jeg kan snakke med. Men først og viktigste av alt, min aller beste venn som alltid står ved min side. Hvis du tror det er mannen min, så tar du feil. Min aller beste venn og viktigste kjærlighetsforhold har jeg til Dirigenten.

Jeg husker dagen jeg møtte Dirigenten for første gang. Han dukket opp helt uventet. Han sa, du trenger meg inn i øret mitt. For en tosk tenkte jeg og overhørte han, lot som om han ikke eksisterte. Det tok lang tid før jeg ga han oppmerksomhet og lenger tid før jeg visste at han var en dirigent. En viktig brikke i mitt liv.

Jeg møtte han tilfeldig for mange år siden, midt i en stor krise. Jeg var generelt utilgjengelig for flere inntrykk og forståsegpåere. Han ga seg ikke med maset sitt. Han prøvde alle mulige triks for å få meg til å høre på han. Han fortalte meg at han kunne hjelpe. Han var god på å få mange ulike mennesker med ulike kvalifikasjoner til å samarbeide. Det var jo noe jeg og mitt introverte sensitive indre drømte om. Men å ha tillit til alt det ukjente, var i lang tid utopisk for meg.

Jeg tvilte. I lang tid prøvde jeg å holde han unna, men han ga seg ikke. Han var som en skygge rundt meg med påminnelser om at han var der. Han var som et gnagsår som minte meg på den indre smerten jeg bar på. Til sist bestemte jeg meg for å høre hva han hadde å si, kanskje han virkelig hadde noe å lære meg.

Jeg ga etter for maset hans etter noen uker.

Fra da av har livet vært en spennende reise. En reise gjennom utallige eventyr i møte med alt et eventyr besitter. For å nevne noe, så var Prinsesse vil ikke, kan ikke, forstår ikke og skal bare… der. Oksen Ferdinan var også innom med Dragen, prinsen, heksa og mange andre.

Det er utrolig hva Dirigenten fikk frem når vi snakket sammen. Til syvende og sist oppdaget jeg hva han drev med når han presenterte meg for alle disse figurene i eventyrene. Fortellerkunsten hans var formidabel. Da våknet nysgjerrigheten min seg sammen med begeistring hver gang vi møttes. Det ble mer lekent og kreativt. Alt ble lysere og mer fargerikt… For en fest. Fra mørkets dype gap, til regnbuens fargerike berg og dalbane ferd.

Han ga meg et av de sterkeste verktøyene jeg som sensitiv og introvert kunne bruke i en verden hvor ingen forsto meg, en verden jeg følte meg fremmed og utilpass i. Ha viste meg styrken og visdommen i nysgjerrigheten og begeistringen til å utforske kontra å gjemme meg. Han vekket følelsene i meg, følelser jeg ikke trodde var mulig å føle. Som takknemlighet og tilgivelse de ultimate kjærlighetsfølelsene med en kraft som fremdeles får sjela til å danse på innsiden med en indre ro i balanse.

Jeg har jobbet med alt han har lært meg i mange år, jeg har til og med lært hemmeligheten videre til andre sensitive. De har også funnet en sterkere balanse på innsiden og greid å skape seg en indre trygghet med en sterkere plattform.

I disse dager har verktøyene vært ekstremt nyttig. Egenomsorgen vi gir oss selv er sterk, – den gjør øyeblikk av uro mer harmonisk og samtidig sover vi godt om nettene.

Jeg føler meg så priviligeret og heldig som har fått denne beste vennen i livet mitt.
Jeg tar meg i det å lurer på om du har eller trenger en slik bestevenn?

Ønsker deg en vidunderlig dag og helg.
Klem fra Barbro.
Du er verdifull. <3

Fremhevet

Nye begynnelser

Jeg kjenner på en stor usikkerhet merker jeg. Det er så mye som er uklart, som en tåkedis som har lagt seg i et ugjennomtrengelig lag mellom meg og livet jeg går i møte.

Innseiling til Son

Foto Barbro Rist. Innseilingen til Son.

I slutten av mars flytter vi i båten, legger Oslo bak oss når vi seiler ut av vinterhavna. Et nytt liv, på et nytt men kjent favorittsted skal vi etablere et liv i rekkehus med villaer, eller eneboliger som jeg kaller det – som nærmeste nabo.

I alle år har vi hatt gjestehavna som vår favoritthavn, ei gjestehavn som nå blir vår hjemmehavn. Jeg husker første gang vi kom inn innseilingen til Son, sørlandsbyen på østlandet med de hvite husene langs åssiden. Jeg sto ut på baugen å tok inn synet og atmosfæren som ga meg følelsen av å ha kommet hjem. Lettrørt som jeg er sto jeg overveldet med tårer i øynene når jeg snudde meg å sa til kjæresten min; her skal vi bo når vi blir gamle.

Vi har alltid hatt påskeferie i båten fra vi kjøpte seilbåt å flyttet rett inn samme dagen vi hentet den. Det var sankthans aften for 14 år siden. Vi hentet båten i Son å seilte den inn til Oslo stolte og forventningsfulle over å starte et nytt liv som båtboere med adresse havet.

Vi hadde ingen fast havn, vi lå for det meste i en eller annen uthavn. Når noen ringte å lurte på hvor jeg var, var det selvfølgelige svarer- hjemme. I begynnelsen tenkte jeg ikke over at jeg bodde i båt som hadde den største tomta i verden, nemlig havet eller Oslofjorden. Det var ofte vi dro opp seilene å seilte dit vinden blåste for å kaste anker i ei eller annen uthavn eller legge oss i havn for å kose oss på land. Det var tider.

Lite visste vi da hvor vi ville havne eller om den nye skjøre kjærligheten tålte hverandre i så små og trange omgivelser. Vi var nemlig på vår ultimate testfase. Overlever vi dette, da overlever vi alt.

På fredag har vi 10 års bryllupsdag, det er 16 år siden han tok meg ut på middagsdate. Det skal sies at jeg flyttet inn samme dagen. To helt nye og ukjente mennesker startet på et nytt liv uten å vite det. Vi ble kjent underveis.

Slik er livet. Når vi går det i møte, skjer det uventede ting som bringer oss videre til nye begynnelser og eventyr.

I dag har vi et ekstra aspekt å ta med oss inn i hverdagen. Livet står på vent i mange familier i dag. Flere sitter i karantene, tallene øker fra dag til dag. Det sies at Oslo ikke lenger sitter med kontrollen over hvor langt spredningen av C.viruset har kommet. Store eventer blir avlyst, folk som kan sitte på hjemmekontor anbefales til å gjøre det.

Vi blir også hyppig informert om spredningen av Corona-viruset som sies å være farlig for de som har dårlig helse i utgangspunktet. Dødeligheten er større enn antatt.

Akkurat i dette momentet med all den informasjonen sitter den tette tåkedisen. Her er det ikke snakk om hvor vidt kjærligheten holder eller om jeg vil trives i rekkehus. Det er snakk om usikkerheten og hvilke skader det fordømrade viruset vil ha med seg i kjølevannet av sin herjing og ødeleggelse.

Det er en unntakstilstand og en ny begynnelse uansett utfall.

Gjestehavna i Son vil kanskje ikke ha de store besøkstallene i år som de andre årene i Påsken eller sommeren forøvrig. Det sies at viruset kommer til å ramme mange i løpet av et år. Corona-viruset må gå!.

En ting er i hvertfall sikkert. Jeg skal LEVE hver dag, hvert øyeblikk så de gode minnene fyller skattekisten min til dårligere tider.

Jeg har det beste verktøyet, jeg kan velge meg friheten som ligger i øyeblikkene. Jeg kan velge å se nye overraskende løsninger. Jeg kan velge å gjøre noe nytt, tenke nye tanker, gjøre noe jeg ikke har hatt tid eller mulighet til som å skrive, male, sy, lage nye rette, reparere symaskinen, Skype med gode venner, ha god sex, finne ny musikk og ta en øl i solsteiken på terrassen.

Jeg kan gjøre noe av det beste jeg vet, dra på en indre reise i bevisstheten min. Anbefales på det sterkeste for deg som ikke har gjort det før. Du vil bli overrasket over hva du finner der inne. Et lite hint, deg selv under mange lag.

Å velge bevisst er å skape noe man ønsker eller drømmer om. Å velge bevisst er å designe det livet man vil leve fra øyeblikk til øyeblikk. Ingen kan ta det fra oss. På innsiden i vår bevissthet er det et univers av kreative løsninger på alt vi ønsker. Naturen ligger også der ute for å ta oss i mot hvis vi trenger å bevege oss, trene eller meditere mens vi rusler en tur. Walk & Talk med din kjære elle barna er GULL og sterkt anbefalt.

Til sist så snek en tanke seg inn. Har du tenkt på hvor nære vi alle er til tross for karantene, avstander og utfordringer. Jeg sitter her å skriver til deg som finner veien inn til meg her. Du har kanskje søkt på noen stikkord på google eller noen du følger har delt den på sin side på Facebook. Noe fikk deg til å lese. Så her er vi, du og jeg … to ukjente som av en eller annen grunn hadde et innfall uten en plan om hvor dette ville føre hen.

Jeg vet ikke hva du fikk ut av min skribling på tastaturet. Jeg fikk kladdet ned noe som kom fra underbevisstheten min…. som igjen løsnet opp litt gull som jeg kan bruke i min hverdag. Hvert øyeblikk er en ny begynnelse. <3

» LEV I LIVET MENS DU LEVER
LIVET ER DER HVOR HJERTET BANKER
– Kristin Flood »

Sender et smil med ønske om god helse og nye begynnelser i dine øyeblikk.

Vårlig hilsen fra Barbro <3

Fremhevet

Alene men ikke ensom.

Når jeg lærte kunsten å leve ekte og ærlig med meg selv, oppdaget jeg at aleneheten har vært en velsignelse.
En gave alle ekstra sensitive og introverte vil ha glede av. Vi har vår egen superpower som kan foredles samtidig som
vi kan være samfunnsnyttige og bidragsytere til det store fellesskapet. Jeg har funnet min vei, min superpower og mine verktøyer
til et liv som passer for min sensitive og introverte livsstil med en meningsfylt hverdag.

Barbro, du må vite hva du ikke vil ha og hvordan du kan endre det.
Hva er din SuperPower?

Jeg har i lang tid sett hvordan vår bruk av sosiale medier overtar våre sosiale interaksjoner med hverandre. Det er slutt med uformelle og impulsive kaffebesøk en formiddag eller kveld. De stundene hvor vi kunne gi en klem, vise spontan glede for uventet besøk å ikke minst at noen ville og ønsket å være sammen med oss uten planlegging. Skulle tro dette var manna for en introvert og sensitiv person som trives best alene på sin egen indre øy. Det er langt i fra det som er sannheten. Jeg elsker besøk, ha en til en samtaler som gir næring til sjela og gi å få en klem som er lang nok til at godfølelsen sitter i lenge etter at jeg eller besøket har gått.

I dag har sms, mms, snap, messenger og andre sosiale plattformer tatt over for klemmen, den spontane gleden og bekreftelsen på at vi har noen venner som er nære. Det gjelder ikke alle. Noen har et nettverk som lager sine faste gatherings i løpet av året. Mange av de har plottet ned alt i kalenderen et år i forveien. De vet hvem som kommer på besøk, når de har tid til å trene, når de skal preppe mat og hvem de skal besøke eller feire. Ikke minst når de skal feire familiens bursdager så har vet de hvem som har fått invitasjon. Jeg lurer på om de savner det samme som meg. det spontane, tiden i sofakroken eller rundt kjøkkenbordet og den klemmen som sitter igjen med smil i hjertet.

Når jeg ønsker å ha kontakt med mennesker jeg er glad i eller synes om, er sosiale medier ikke min kommunikasjonsplattform. De vet at jeg foretrekker en telefon eller FaceTime eller en ordentlig gammeldags face to face møte. Jeg kan også planlegge møter og gatherings med mine venner og bekjente. Men det blir ikke det samme som når det banker på døren og utenfor står en god venn. Gleden er så mye mer spontan og ekte.

Ikke misforstå, jeg er utrolig glad for sosiale medier og den friheten alle muligheten gir meg. Som innflytter til Oslo uten nettverk og nære venner, har sosiale medier vært et must for meg. Jeg har truffet enormt mange flotte personer å noen har landet i mitt liv for lenger eller kortere tid. Det har passet meg med tanke på min introverte og sensitive person med den livsstil det har medført. Jeg har alltid vært en enstøing som har trivdes i kulissene eller helt alene.

Å være klar og tydelig med en bevissthet og kunnskap om hvem som lever på innsiden er en kunst. Ensomheten som har rammet så utrolig mange i dette landet Norge ødelegger liv. Det ødelegger noe i samfunnet også. Ensomheten er moren til mange andre utfordringer som psykiske problemer på grunn av isolasjon som igjen fører til fysiske problemer med en lang rekke av livsstilsykdommer. Tilhørighet, bekreftelser, kjærlighet og nærhet med en heiagjeng er viktig for oss alle. Inkludert særinger, enstøinger og alle som faller utenfor det sosiale fellesskapet.

I noen år av mitt liv levde jeg i dette ensomme limbolandet hvor jeg ikke evnet å føle tilhørighet til noe eller noen. Når jeg nådde mitt nokpunkt skjedde noe jeg kaller for magisk. Livet på innsiden endret fokus. All den kunnskapen, de bøkene, de erfaringene, de historiene og den personen jeg alltid hadde vært på innsiden ga meg innsikt og utsikt med mange sammendrag av erkjennelser etterhvert som veien videre ble tydeligere i bevisstheten min. Det var begynnelsen av det livet jeg lever i dag.

Etter en tid med sykdom som har gitt meg litt mindre energi til å følge opp alt jeg hadde planer om, drømt om og satt som mål for fremtiden har jeg endelig funnet en ny energi. Tenk, jeg hadde til og med jobbet målrettet mot målet mitt, noe jeg trodde jeg aldri ville komme tilbake til, jeg hadde gitt opp det meste.

Det har ikke vært forgjeves å være indisponibel i eget liv. Det er så mange muligheter der også for oss som har verktøyene med viljen til å bruke de. Jeg har lært enormt mye nytt om det å ikke ha energi, å hva det gjør med livsgleden og livskvaliteten. Jeg har fått sortert mine erfaringer, lest flere bøker, fulgt flere podcaster, lyttet til andre og stilt mange spørsmål. Jeg er tross alt en ihuga kunskapsnerd som aldri gir opp med å følge med på utviklingen som raser gjennom årene før vi rekker å blunke.

Når alderen har kommet langt over middelaldrende hadde det gått upåaktet hen om jeg bare sluttet å tro på at jeg kunne nå en drøm, at jeg hadde gitt opp. Overraskelsen var stor når jeg oppdaget at jeg har enda drømmer jeg ønsker å realisere, sånne enormt store drømmer. Fordi jeg tror på at mulighetene som livet har å by oss alle…. innehar overraskelser vi ikke trodde eller hadde fantasi om skulle skje oss. Livet er raust når vi går det i møte for å gripe tak i mulighetene som snakker til oss når de dukker opp. I dag har jeg sommerfugler i magen som synger om nye mål.

Er du en av de som kjenner på de tankene men føler deg alene eller ensom med de? Du er ikke alene, det er mange av oss. Kanskje dette er en mulighet som snakker til både deg og meg. Kanskje det er akkurat nå vi får vise hvor sterk vår SuperPower er. Kanskje det er akkurat du og jeg som skal møtes for å nå målene og drømmene våre?

Jeg vil og ønsker at flest mulig skal komme ut av sin ensomhet eller sitt indre fengsel som kanskje forteller deg at du ikke er god nok, men vil mer. Jeg ønsker å hjelpe flest mulig til å finne sin SuperPower mot det livet de ønsker å leve. Hvis du kjenner deg igjen i noe av mine erfaringer har jeg laget en oppskrift med steg for steg verktøyer som vil hjelpe deg å finne ditt balansepunkt som du kan jobbe videre med.

Send meg en melding her eller en mail om du ønsker å vite mer, så sender jeg deg informasjon i løpet av kort tid. Husk å skriv ned mailadressen og telefonnummer så jeg får kontaktet deg.

Alt godt til deg og god helg.
Du er verdifull, Du har SuperPower

Sammen kan vi skape Magi.
Barbro Rist
B.E.A.R

Fremhevet

Alene, en reise i inniverset.

Alene

Jeg ønsker å dele noe om det å være alene.

Alene følelsen er ikke alltid ensomt. Alene er en tid hvor nye muligheter oppstår, nye tanker kommer frem i bevisstheten i møte med seg selv.
Det er her i øyeblikkene av indre ro at bevisstheten får brynet seg på tilstedeværelsen. Det er her nye valg rydder vei til et sted vi ikke har besøkt før.

Når du opplever stillheten for første gang blir det utrolig bråkete når det blir plass til tankene. De gode og de dårlige. Det er det vanskeligste vi kan stå overfor.

¨- Eventyreren Stian Adland¨
Når du er alene med hjernen din over tid. Kan tanker og følelser overvelde deg. De er ikke farlige, de er en del av den du er akkurat der og da. Ubehagelig, ja. Farlig, nei. En ny mulighet, definitivt.

Det er mange som sliter med mental og eller emosjonell stress.
Vi er ikke flinke nok, tjener ikke nok, har ikke tid nok, burde, skulle, må og skal timeplanen tar tid samtidig som den forteller oss at vi aldri kommer i mål. Vi blir aldri bra nok.

Vi sliter i forhold til våre nærmeste fordi vi ikke strekker til, på jobb fordi vi har for mange arbeidsoppgaver som bare vokser seg større for hver dag som går.

Det blir stilt større krav til oss i dag enn før, det er for noen ikke tid til å spise lunch, slå av en prat med de som trenger en som ser og har tid til å lytte. I dag jobber mange med syke og svake mennesker som om de er på samlebånd.

Ikke rart mange sliter med mental og emosjonell stress.
Jeg har jobbet med min kroniske stress utfordring fra den dagen jeg forsto hva som gjorde meg syk. Som du vet, så er negativ stress årsaken til mange alvorlige sykdommer.

I dag, fremdeles når jeg skal gå ut i møte med nye utfordringer, nye mennesker, store menneskegrupper eller bare i nære venne møter kan jeg oppleve sterke stress symptomer. Hodet blir tåkete, kaos og krise tanker raser gjennom bevisstheten, pulsen øker og magen blåser seg opp slik at pusten ikke får plass i lungene. Å jeg mister meg selv, den jeg er på innsiden.

Nu er det ikke akkurat slik hver gang. Jeg har laget meg mine verktøyer.
Jeg har mange dager i året hvor jeg ikke prater med noen. Jeg har ikke på radioen, musikk eller tv’n. Jeg elsker å gå tur alene i skogen, fotografere å tusle rundt på min egen indre øy.

På sommeren tar jeg kajakk turer alene for å miste meg selv i naturens høylytte stillhet og skjønnhet. << Jeg vil aldri hjem igjen, jeg vil være akkurat her for alltid følelsen >> overmanner meg hver gang. Jeg elsker å være alene med naturen og mitt indre innivers.

Å være alene med mitt indre innivers er manna for sjelen.

Da den eneste utveien for et godt og levelig liv var å gå innover i meg selv å bli kjent med den jeg var der og da. Innså jeg at jeg måtte finne ut hva jeg trengte og hvilke uvaner og programmeringer livet hadde fylt opp sekken jeg bar på. Jeg måtte snu og vende på fastlåste mønstre, bastante og kompromissløse tanker, meninger og alt jeg trodde på.

Jeg måtte åpne opp for nye tanker. Jeg måtte prøve og feile, tørre å miste taket. Derfor var valget lett når jeg fant en utvei. AKKURAT NÅ! er det slik, i morgen har jeg lært noe nytt å da har det endret seg. Akkurat nå! Det var en av de sterkeste setningene jeg startet med for litt over to tiår siden.

Å være alene med seg selv, bli kjent med tankene sine, rydde vekk det som ikke er nødvendig å ha med seg videre, lage nye setninger som <> for å øke bevisstheten på hvor man ønsker å være der og da.

Enkle ord som Å velge, ta valg, ta små og store beslutninger som begynner med JEG – Ja eller Nei, eller si Akkurat Nå mener jeg, tror jeg, tenker jeg, skal jeg. Det er utrolig hvor sterkt ordet JEG – har å si for din indre styrke og gjennomslagskraft i alt du sier og gjør.

Bli kjent med deg selv. Bli en Jeg – person. Husk at livet er i endring eller har en endringsmulighet med seg til enhver tid, Akkurat NÅ!

Jeg velger hver dag ut fra Akkurat NÅ- prinsippet.

Det skaper trygghet og ro i nervesystemet mitt som blir trigget av stress og uforutsigbarhet.
Det hadde ikke vært mulig om jeg ikke har brukt tid på å bli kjent med den jeg er, med den siden av meg som saboterte meg så sterkt at jeg ble mer og mer syk.

Jeg måtte bli kjent med følelsene og tankene mine for å se hvordan de jobbet i mot meg. Jeg måtte utfordre, prøve og feile til jeg fant mitt balansepunkt.
Min beste medisin er å være alene, ha mye alenetid og kvalitetstid med de jeg er glad i.

Vær snill med deg selv, vær var overfor stress hos deg og dine nærmeste. Negativ stress kan bli en kronisk tilstand som sies å være nesten umulig å reversere.

Jeg har vært heldig som har funnet sterke verktøyer som gir meg et liv nesten uten for mye negativ stress. Derfor kaller jeg meg for en LivsstilArkitekt. Jeg har virkelig revet ned et destruktivt og traumatisert indre liv og bygget opp et nytt rikt og spennende fremtidsrettet liv på innsiden som blir sterkere og sterkere.

Hvis du kjenner at du trenger noen verktøyer er det bare å sende meg en mail.

Du er tross alt en LivsstilArkitekt du også. 🙂
Ønsker deg en strålende uke.
Hilsen Barbro
✨ B.E.A.R✨

Fremhevet

Du skal dø!

Du skal dø!
Wow… det fikk virkelig vekket min oppmerksomhet. Fokusen endret seg å jeg slo på alle sansene mine. Jeg måtte bare få med meg alt, å da mener jeg ALT! Dette var så utrolig viktig for meg. Jeg kjente det med hele min væren, min eksistens. Her ligger det en beskjed som jeg kan og må gjøre noe med … sporenstreks.

Jeg hører stemmen si at jeg ikke vet hvilken dag jeg kommer til å dø, at jeg nå må begynne å leve hvis det enda er tid til det. Tankene tar over… de spinner rundt spørsmålet om hvilket liv jeg har levd og om jeg lever eller eksisterer per dags dato. Hvem er jeg, hva har jeg gjort i mitt liv. Hvordan vil jeg leve resten av mitt liv?

Hva er å LEVE!?

Jeg mister tråden…
Så sier hun, alle er vi døende! Fra det øyeblikket vi blir unfanget er vi døende. Det setter livet i et perspektiv vi normalt ikke er bevisst på. Vi skal dø, vi er døende.

Realitetene er ikke alltid så nær bevisstheten som den ble da jeg ble vekket av disse ordene. Å få dødsdommen servert så bastant, men samtidig så sant og enkelt. For det er akkurat det det er, enkelt og sant. Jeg, vi, alle er døende hver dag. Vi har fått tildelt noen dager i vårt unike liv. Hva vi fyller dagene, øyeblikkene og sjelen vår med er opp til oss selv.

Hvor rik vi skal føle oss på innsiden er opp til oss selv. Det er ingen andre som kan skape lykken på innsiden i oss å få den til å bli der resten av livet. Lykken er noe vi skaper eller oppstår når vi er tilfreds med den vi er, livet vårt og menneskene vi har i livet vårt.

Hvordan vi skal fylle livet vårt med det som skaper det livet vi ønsker er også opp til oss selv. Forholdet vi har til følelsene våre er opp til oss. Hvis vi ikke har et godt forhold til følelsene, hvilket liv vil vi leve da?

Heldigvis lever vi i dag, jeg gjør det i hvertfall…. kjenner jeg. Hvordan er det med deg?

Jeg kjenner og er god venn med følelsene mine. Hvordan er det med deg? Er du bestevenn med følelsene dine?

Hvordan er det med tankespinn og innholdet i tankene dine, hvilket forhold har du til de?

Jeg har heldigvis et godt forhold til de. Tankene mine og jeg har kommet til en felles enighet. Jeg skal lytte til de når jeg har tid og overskudd ….. noen ganger har de viktige ting å bidra med.

Andre ganger, – når de tar med seg gamle negative fraser får de beskjed om å ti still. De vet at jeg overser de å bytter ut dem med de fine minnene og tankene som gjør godt på innsiden. Derfor er de sjelden i det negative masete tåkepratet.

Jeg har fremdeles drømmer.

Er drømmer viktige for deg?
Drømmene mine er en viktig drivkraft i meg. De får meg til å strekke meg litt ekstra for å nå øyeblikkene som gir mening og glede for meg selv og andre.

Jeg drømmer om et liv hvor kropp og sinn jobber på lag fra hjertet. At helsen er god nok så livet kan leves uten alt for mange begrensninger. Jeg drømmer om menneskemøter som styrker, utfordrer og vokser seg rike og sterke med felles interesser. Jeg drømmer om et liv som leves med nysgjerrighet og begeistring for det selvfølgelige og det nye som kommer.

Når min høst står for døren, skal jeg også vite at jeg har levd den gaven livet mitt er og har vært. Jeg er heldig og takknemlig som har en kropp som fungerer. At høye hæler fremdeles passer min kropp er også et pluss.

Kroppen er et fantastisk redskap som vi kan bruke, som skal brukes for å holdes ved like. Jo eldre vi blir jo raskere forvitrer muskler og ledd hvis vi ikke bruker de. Vi er tross alt alle døende.

Livet er summen av alt, meningen er å skape seg selv i motgang og medgang med nysgjerrighet og begeistring. Det er ikke lett, men litt mer morsomt.

Var dette hard kost for deg?
Det var det for meg når jeg fikk det fortalt med en så inntrengende realitetsvekker. Jeg hører på lydbøker så ofte jeg kan. Denne boken handler om ei som får dødsdommen med tre måneder igjen å leve.

Hva ville du gjort om du fikk 90 dager igjen å leve ?
Jeg satt igjen med at jeg har uante dager igjen å leve, vi alle har uante dager å leve. Hva bruker vi livet vårt til, – er spørsmålet nummer to.

Boken er en reise gjennom de 90 dagene og hvordan mennesker skaper hverandre gjennom livet. For å si det slik, den satt sine spor.

Lev mens du lever!
Gode ønsker fra
Barbro

BeaR

Vi flytter

Vårt nye hjem er under oppføring.

I løpet av en uke endret livet seg på grunn av et enkelt JA.

Et enkelt JA kan endre livet vårt på et nanosekund.
Det slår meg hver gang det skjer, hvor enkelt det egentlig er å skape et bedre liv for seg selv. Eller endre et tankesett hvor målet og livet endrer seg som den uken jeg sa JA en gang til. Det handlet først og fremst for meg å tørre å si hva den indre stemmen fortalte meg. Få det ut i mellomrommet som ligger i luften før det ble oppfattet av en annens bevissthet.

Vi skal flytte minst en gang til sa jeg i februar 2019 når min kjære var mellom to jobber. Han tenkte seg om før det kom et nytt og sterkere NEI! med påfølgende ….. jeg trives alt for godt her til at vi skal flytte. Dessuten har jeg akkurat sagt ja til en ny og spennende jobb med store vekstmuligheter for fremtiden. Alle de gode begrunnelsene kom som perler på ei snor.

«Som et ekko kom minnene fra sist jeg sa vi skulle flytte. Hvor min kjære sa, NEI! jeg trives så godt her, så noe flytting kom ikke på tale. Det var våren 2009, samme scenario. Jeg sa mitt og han sa NEI! med noe av de samme argumentene som nå. Forskjellen var at denne gangen sa jeg når vi skulle flytte, ikke hvor og hvorfor… men når. Jeg sa vi kom til å kjøpe leilighet til høsten samme året. Vi solgte og flyttet den høsten på grunn av kjøkkenet og tilgang til naturen.«

Jeg hørte på tiradene med alle fordelene med å bo der vi fremdeles bor, vårt hjem fra 2009 frem til sommeren 2020. Inni meg kjente jeg på den indre følelsen av at vi skal flytte, vi kommer til å flytte… men vet ikke hvorfor. Den indre stemmen er sterk, så sterk at jeg etter flere måneder med bevisst lytting til stemmen kjente at dette måtte være sant.

Ja-til meg prosjektet som startet November 2018 har ført meg inn i situasjoner og en indre vekst jeg ikke har sett maken til. Den indre stemmen fra hjertet har slått til mange ganger. Jeg måtte bare sjekke ut om denne stemmen også var riktig, derfor måtte jeg si det høyt en gang til.

Jeg hører hva du sier, men det hjelper ikke. Vi kommer til å flytte uansett hva du sier. Jeg vet ikke hvor, eller hvorfor. Om det er den jobben du har nu som fører oss vekk fra Oslo, eller om du bytter jobb…. vet jeg ikke. Men, vi kommer til å flytte! Nå har jeg sagt det, å da får vi se hva som skjer.

Det koster å være så bastant, så sårbar som jeg gjorde meg da. Men jeg måtte se om magien fremdeles lå i stemmen på innsiden. Fem måneder etter den dagen, hadde vi skrevet under på en kontrakt på et helt nytt hjem i en tremannsbolig utenfor Oslo. Etter to måneder i favoritt jobben sto en helt ny jobb å ventet på min kjære.

Ja- til meg er en spennende oppdagelsesreise hvor jeg møter meg selv med åpne armer. Følelsene, tankene og minnene får lov til å si sitt, sette sine spor eller minne meg på noe jeg har glemt. Når jeg lytter så sterkt og anerkjenner det som skjer med kjærligheten til meg selv åpnes livet sterkere rundt meg. Jeg finner styrkene der motet og pågangsmotet mot de målene jeg har hatt har vært pådriver disse månedene. De er viktige oppbyggende øyeblikk som jeg tar med meg videre.

Stemmen på innsiden har vist meg hvor jeg skal bevege meg. Den har vist meg hvor god ydmykheten og sårbarheten kan være i møte med motet som er den store kraften jeg trenger for å ta i bruk vektstangen jeg må bevege for å komme meg gjennom til trygg grunn. Jeg lærte hvordan nysgjerrigheten skapte en indre strøm av begeistringsglede etterhvert som jeg beveget meg fremover i ukjente landskap.

Jeg møtte sorgen i møte med mestringsgleden. Deretter møtte jeg skammen i møte med innsikten som åpenbarte seg. Livet passerte revy der jeg ble bevisst ganger jeg kunne gjort akkurat det samme for å finne det jeg fant først nå. Samtidig åpenbarte noe seg i bevisstheten, – jeg var ikke klar den gangen. Det var alt for mye annet jeg jobbet med å lære på den tiden. Jeg har nøstet meg frem langs den røde tråden som nå blir mer og mer en sølvtråd som jeg bare trenger å si Ja- til å følge.

Livet er magisk, det er fullpakket av uante muligheter når du går det i møte med modige åpne armer og åpent sinn med nysgjerrighet som fører til begeistringsglede.

Jeg flytter ikke bare i et nytt hjem.

Jeg har flyttet fokus, jeg har flyttet kjærligheten når jeg sa Ja til meg, jeg har flyttet bevisstheten, jeg har flyttet målet, jeg har omorganisert å flyttet rundt på mine overbevisninger. Jeg er sikker på at jeg kommer til å flytte på mer etterhvert som jeg møter livet fremover.

Denne gangen er jeg heldig som får flytte i et helt nytt miljø, hvor alle som kjøper sitt nye hjem i dette borettslaget starter med like blanke ark som meg akkurat på dette området.

Jeg har virkelig funnet min indre livsstilarkitekt. Det gir meg en indre ro å vite at jeg blir mer og mer kjent med meg selv og mitt indre landskap. Jeg liker det meste av den jeg er. Jeg elsker den jeg er 100% håper du elsker deg 100% du også. <3

Hva trenger du for å ha det fint i hverdagen?

Er det noe du virkelig ønsker som du har tenkt at du skal prøve å få det til?

Da vil du mest sansynlig ikke få det til. Underbevisstheten din vil sabotere et hvert forsøk du prøver på. 

Du må bestemme deg for å gjøre det for så å sette fokus på det sammen med handling. Litt nysgjerrighet og begeistring vil hjelpe underveis.

Det som oftest gir best resultat er om du har en eller aller helst flere Power friend/s som støtter deg og heier på deg. Gruppeenergi er den aller beste hjelpen for raskest måloppnåelse. 

JA TIL MEG
JA til meg og veien fra november 2018 til i dag har vært og er fremdeles en suksess. Kun fordi jeg har gjort det jeg har satt meg fore i over 40 år. Jeg har trening på mentale prosesser. Jeg har alltid vært en som bare gjør, søker og gjennomfører når jeg blir nysgjerrig på noe, eller ønsker meg en endring.. 

Først var motivasjonene min å hjelpe andre, inntil for langt over 20 år siden -en dag da jeg bestemte meg for at mitt liv måtte bety noe for meg selv. Det i seg selv tok tid og underveis ble Valg i Focus til. 

Økt livskvalitet i fremtiden
For å ha det godt i denne Inntrykksmaksimalismen vi lever i er det mer og mer viktig å vite hvordan du skal velge, og hva du bør bruke tid og energi på.

Når du har lært å å bli bevisst på hva som tilfører verdi og hva som betyr mest for deg, vil du kunne navigere deg enklere i valghavet som per i dag vokser. Da hjelper det ikke å prøve.

I fremtiden blir det mer og mer viktig å kunne gode teknikker som hjelper deg å rydde plass til det som gjør livet ditt enklere å navigere i. 

Stress
Alt for mange sliter med stress relaterte utfordringer og sykdommer. Det er et samfunnsproblem, det er ditt og mitt problem.

Alt for mange er blitt fanget i valgfengselet som kun skaper kaos og utmattelse. Dette kan du forebygge hos deg selv. 

Hva kan du gjøre?
Du kan si JA til deg selv, velge å bli kjent med den du er på innsiden. Tørre å satse på den personen du ønsker å være, elske hver del som har vært og elske alt som kommer inn. Alt dette er deg, alt dette innehar stor visdom som vil utfolde seg mens du går veien. 

Jeg har stor tro på deg og din indre motivator som du finner om du lytter.

Du kan bli med meg på veien videre om du kjenner at dette er noe for deg. Meld deg inn i Gruppen LivsstilArkitekt og Høysensitiv. Om du ikke finner den, send meg en privat melding så legger jeg deg til. 🙂

Ha en super helg med smil på. 
Høst hilsen fra Barbro Rist

Hver dag du kan velge å si JA til deg selv, er en gave.

Hvor mange ganger har jeg ikke sagt det…. Sagt at jeg visste det at jeg ikke skulle gjøre, si eller – ikke gjøre det som akkurat ble så innmari feil. Jeg skulle selvfølgelig lytte til meg selv…. intuisjonen min.

Jeg vet, – jeg har havnet opp i tusenvis av situasjoner der den følelsen har kommet frem i tankene mine. Allikevel har jeg landet med begge beina rett i salaten, igjen og igjen. Samtidig har jeg sagt at jeg skulle huske det til neste gang så jeg aldri ville gjøre det mer. Noe jeg bare gjorde akkurat det lille øyeblikket. Neste gang ble like feil.

JA til meg er en reise gjennom bevisste valg. Når en tankerekke med innfall, eller emosjonelle reaksjonsmønstre sniker seg inn, eller en reaksjon på noe som skjer oppstår i tankene mine har jeg trent på å la første innskytelsen hvile noen nanosekunder. Jeg lar bevisstheten få mulighet til å se raskt gjennom situasjonen en gang til ved hjelp av en rask selv-coaching med noen korte smarte spørsmål.

Da greier jeg å lande bedre på innsiden med et godt valg. Det handler om å ta meg selv på alvor. Når jeg sier at jeg ikke skal gjøre det mer, fordi jeg vet at det blir helt feil. Da burde jeg vel lytte til meg selv å ta meg selv på alvor… eller? Om ikke jeg gjør det, hvorfor skal andre gjøre det?

Etterhvert som årene går vil noe forfalle om vi ikke lærer av våre feil. I sær de feilene vi gjør med oss selv. Alt for mange tar mer vare på andre ting og andre mennesker på autopilot enn de tar vare på seg selv. De vet at de selv blir nedprioritert å kanskje ikke regnet med der moroa skjer. Noen blir syke av de vane mønstrene eller utslitte og deprimerte. De glemmer at det er et liv etter 55+.

Intuisjons-stemmen blir som oftest ikke blitt tatt på alvor, den forvitrer i årenes travle hverdager. Men den kan tas frem igjen, eller på alvor igjen. Det er som å ta opp en lidenskap som har ligget brakk ei stund for å finne frem til den følelsen som en gang var der. Eller ta tak i en ny spennende og interessant stemme som prøver å vise vei til noe helt nytt med nysgjerrighet og begeistring.

Sjekk den flotte bilen jeg tok bilde av i helgen. Den er det ikke mange feil og lyter med. Den har blitt tatt vare på, pusset og lyttet til. Bilen har blitt tatt på alvor og behandlet med stor kjærlighet og lidenskap. Håper eieren er i like god stand som bilen. Hvis dette er eierens lidenskap og kjærlighet, da er det helt riktig JA.

Når eieren har en lidenskap som får den tiden som trengs for å gjøre jobben med bilen. Ligger det mye kjærlighet i det JA-et. Det ligger også mange timer med flyt og tid hvor tankene får vandre i meditativ tilstand. Noen følelser har nok også fått utløp gjennom årene og ikke minst den stoltheten det er å få vise frem doningen til andre som bivåner dette flotte mesterverket. Støtfangerne er så blanke at de gjenspeiler brosteinene som et vakkert maleri.

Denne personen har sagt JA til seg selv, JA til sin lidenskap og JA til alle timene sammen med denne vakre bilen med så mange år historie fra en svunnen tid. Den bilen er langt over 55+ og i mye bedre tilstand enn mange av oss er.

Alle trenger sitt særegne JA hvor de kan få miste seg i en lidenskap med kjærlighet til seg selv.

Jeg lærte et ord av en god venninne. Ordet ble til i et samarbeid mellom henne og barna. Spørsmålet var: Hva skulle de kalle tiden når hun eller barna ville være alene for seg selv en stund, gjøre sine ting.
Svaret ble: Når en er nok i et rom, den følelsen. En nok + følelsen = enok-tid.

Enok-tid er den tiden vi trenger for oss selv når vi velger å være alene. Når vi velger å ta en time out, meditere, går tur i skogen, danse, pusse på bilen i garasjen, strikke, male, lese, sy, skrive og så videre. Det er tiden hvor du kan miste deg selv litt i noe du elsker å gjøre. Det kan også være å bare slappe av, ligge på stranden eller på gressplenen og se på stjernene eller skyene mens tankene flyter forbi. Det er en JA til deg tid.

JA til deg selv tiden hjelper deg å ta de gode valgene for deg selv. Den hjelper deg å sortere ut det som ikke er formålstjenlig med det livet og de hverdagene du ønsker å leve i.

Jeg måtte bare dele dette i dag med deg, fordi det er så utrolig viktig for god livskvaliteten etter 55+ å ha med seg disse verktøyene lett tilgjengelig i bevissthet-sekken. Det er alfa og omega for å kunne ta de gode valgene som gjør livet godt å være i så lenge som mulig i det livet vi skal leve. 🙂

Nyt livet og si JA

Re kreer ditt liv.
Fordi du fortjener ditt JA til deg selv.

Høst hilsen fra Barbro

Bucket List JA til Meg 55+

Ja til meg er å gjøre det som er langsiktig best for meg i møte med meg selv og livet.

Barbro E. A. Rist

Bucket Listen min er – JA til MEG og JA til LIVET.
Jeg nekter å logge av på et sykehjem.

Det høres kanskje ut som en egotrip. I grunnen så er det akkurat det den er, samtidig som den ikke er det. Den må være det for å kunne gjennomføre de planene som du har satt deg.

Nå vi begynner med en utdannelse vi ønsker oss, starter vi på en stor egotrip, ikke sant? Det er ikke noe galt i det. Det er noe du gjør for å tilegne deg en kunnskap du trenger for å kunne leve det livet du ønsker og samtidig bidra som best mulig til samfunnet den dagen du begynner i jobb.

JA til MEG og JA til LIVET 55+ er starten på en annen utdannelse. Hvordan jeg ønsker å leve de årene livet har å by på i fremtiden. Hvilken helse jeg kan gi meg selv med å ta gode langsiktige valg. Noe som vil bidra til at helsevesenet ikke trenger å vente på mitt langsiktige besøk med kun en utgang, om jeg får velge.

Det handler også om å skape et liv og en helse som gjør meg selvhjulpen og mobil så langt det lar seg gjøre. Derfor ønsker jeg å lage mitt eget Blue Zone liv mens jeg kan når jeg går livet i møte.

Å si JA til MEG og JA til Livet er ikke bare lek, moro, gode øyeblikk, en stor fest. Samtidig så skaper jeg et levende liv hvor jeg lærer nye ting i hver motbakke og nyter seier etter seier i hvilepausene. Det er et mindset, måten jeg velger å se på livets motbakker og strekkmerker. Jeg tror ikke noen er velsignet med kun medgang og positiv flow.

Vi må tørre å velge å bli kjent med oss selv. Hvem er vi når vi ikke går for noen av våre drømmer, strekker oss etter begeistringsgleden med nysgjerrighet og sist men ikke minst ha lidenskap til noe for å kjenne at vi virkelig lever fra innsiden ut. Det er de øyeblikkene vi blir kjent med oss selv.

Hvem er vi når vi ikke har gått velvillig med stort mot opp en motbakke bare for å lage noen strekkmerker i livet vårt som minner for det vi har lært og mestret. Hvor sterk er vi om vi ikke evner å se vår egentlige styrke for å sette pris på det livet vi har levd?

Hvem er du når du står helt alene?

Bucket List, din beste venn på din innsiden ut reise vil vise deg vei. Vise hvem du er, – sånn virkelig ER. Du vil oppdage magien som ligger i et liv der du sier JA til deg og JA til Livet. 🙂

Livet er raust.
Livet er magisk.
Livet er en oppdagelsesferd.
Bli med da vel. 🙂

Barbro E A Rist (BEAR)