Fremhevet

Du skal dø!

Du skal dø!
Wow… det fikk virkelig vekket min oppmerksomhet. Fokusen endret seg å jeg slo på alle sansene mine. Jeg måtte bare få med meg alt, å da mener jeg ALT! Dette var så utrolig viktig for meg. Jeg kjente det med hele min væren, min eksistens. Her ligger det en beskjed som jeg kan og må gjøre noe med … sporenstreks.

Jeg hører stemmen si at jeg ikke vet hvilken dag jeg kommer til å dø, at jeg nå må begynne å leve hvis det enda er tid til det. Tankene tar over… de spinner rundt spørsmålet om hvilket liv jeg har levd og om jeg lever eller eksisterer per dags dato. Hvem er jeg, hva har jeg gjort i mitt liv. Hvordan vil jeg leve resten av mitt liv?

Hva er å LEVE!?

Jeg mister tråden…
Så sier hun, alle er vi døende! Fra det øyeblikket vi blir unfanget er vi døende. Det setter livet i et perspektiv vi normalt ikke er bevisst på. Vi skal dø, vi er døende.

Realitetene er ikke alltid så nær bevisstheten som den ble da jeg ble vekket av disse ordene. Å få dødsdommen servert så bastant, men samtidig så sant og enkelt. For det er akkurat det det er, enkelt og sant. Jeg, vi, alle er døende hver dag. Vi har fått tildelt noen dager i vårt unike liv. Hva vi fyller dagene, øyeblikkene og sjelen vår med er opp til oss selv.

Hvor rik vi skal føle oss på innsiden er opp til oss selv. Det er ingen andre som kan skape lykken på innsiden i oss å få den til å bli der resten av livet. Lykken er noe vi skaper eller oppstår når vi er tilfreds med den vi er, livet vårt og menneskene vi har i livet vårt.

Hvordan vi skal fylle livet vårt med det som skaper det livet vi ønsker er også opp til oss selv. Forholdet vi har til følelsene våre er opp til oss. Hvis vi ikke har et godt forhold til følelsene, hvilket liv vil vi leve da?

Heldigvis lever vi i dag, jeg gjør det i hvertfall…. kjenner jeg. Hvordan er det med deg?

Jeg kjenner og er god venn med følelsene mine. Hvordan er det med deg? Er du bestevenn med følelsene dine?

Hvordan er det med tankespinn og innholdet i tankene dine, hvilket forhold har du til de?

Jeg har heldigvis et godt forhold til de. Tankene mine og jeg har kommet til en felles enighet. Jeg skal lytte til de når jeg har tid og overskudd ….. noen ganger har de viktige ting å bidra med.

Andre ganger, – når de tar med seg gamle negative fraser får de beskjed om å ti still. De vet at jeg overser de å bytter ut dem med de fine minnene og tankene som gjør godt på innsiden. Derfor er de sjelden i det negative masete tåkepratet.

Jeg har fremdeles drømmer.

Er drømmer viktige for deg?
Drømmene mine er en viktig drivkraft i meg. De får meg til å strekke meg litt ekstra for å nå øyeblikkene som gir mening og glede for meg selv og andre.

Jeg drømmer om et liv hvor kropp og sinn jobber på lag fra hjertet. At helsen er god nok så livet kan leves uten alt for mange begrensninger. Jeg drømmer om menneskemøter som styrker, utfordrer og vokser seg rike og sterke med felles interesser. Jeg drømmer om et liv som leves med nysgjerrighet og begeistring for det selvfølgelige og det nye som kommer.

Når min høst står for døren, skal jeg også vite at jeg har levd den gaven livet mitt er og har vært. Jeg er heldig og takknemlig som har en kropp som fungerer. At høye hæler fremdeles passer min kropp er også et pluss.

Kroppen er et fantastisk redskap som vi kan bruke, som skal brukes for å holdes ved like. Jo eldre vi blir jo raskere forvitrer muskler og ledd hvis vi ikke bruker de. Vi er tross alt alle døende.

Livet er summen av alt, meningen er å skape seg selv i motgang og medgang med nysgjerrighet og begeistring. Det er ikke lett, men litt mer morsomt.

Var dette hard kost for deg?
Det var det for meg når jeg fikk det fortalt med en så inntrengende realitetsvekker. Jeg hører på lydbøker så ofte jeg kan. Denne boken handler om ei som får dødsdommen med tre måneder igjen å leve.

Hva ville du gjort om du fikk 90 dager igjen å leve ?
Jeg satt igjen med at jeg har uante dager igjen å leve, vi alle har uante dager å leve. Hva bruker vi livet vårt til, – er spørsmålet nummer to.

Boken er en reise gjennom de 90 dagene og hvordan mennesker skaper hverandre gjennom livet. For å si det slik, den satt sine spor.

Lev mens du lever!
Gode ønsker fra
Barbro

BeaR

Vi flytter

Vårt nye hjem er under oppføring.

I løpet av en uke endret livet seg på grunn av et enkelt JA.

Et enkelt JA kan endre livet vårt på et nanosekund.
Det slår meg hver gang det skjer, hvor enkelt det egentlig er å skape et bedre liv for seg selv. Eller endre et tankesett hvor målet og livet endrer seg som den uken jeg sa JA en gang til. Det handlet først og fremst for meg å tørre å si hva den indre stemmen fortalte meg. Få det ut i mellomrommet som ligger i luften før det ble oppfattet av en annens bevissthet.

Vi skal flytte minst en gang til sa jeg i februar 2019 når min kjære var mellom to jobber. Han tenkte seg om før det kom et nytt og sterkere NEI! med påfølgende ….. jeg trives alt for godt her til at vi skal flytte. Dessuten har jeg akkurat sagt ja til en ny og spennende jobb med store vekstmuligheter for fremtiden. Alle de gode begrunnelsene kom som perler på ei snor.

«Som et ekko kom minnene fra sist jeg sa vi skulle flytte. Hvor min kjære sa, NEI! jeg trives så godt her, så noe flytting kom ikke på tale. Det var våren 2009, samme scenario. Jeg sa mitt og han sa NEI! med noe av de samme argumentene som nå. Forskjellen var at denne gangen sa jeg når vi skulle flytte, ikke hvor og hvorfor… men når. Jeg sa vi kom til å kjøpe leilighet til høsten samme året. Vi solgte og flyttet den høsten på grunn av kjøkkenet og tilgang til naturen.«

Jeg hørte på tiradene med alle fordelene med å bo der vi fremdeles bor, vårt hjem fra 2009 frem til sommeren 2020. Inni meg kjente jeg på den indre følelsen av at vi skal flytte, vi kommer til å flytte… men vet ikke hvorfor. Den indre stemmen er sterk, så sterk at jeg etter flere måneder med bevisst lytting til stemmen kjente at dette måtte være sant.

Ja-til meg prosjektet som startet November 2018 har ført meg inn i situasjoner og en indre vekst jeg ikke har sett maken til. Den indre stemmen fra hjertet har slått til mange ganger. Jeg måtte bare sjekke ut om denne stemmen også var riktig, derfor måtte jeg si det høyt en gang til.

Jeg hører hva du sier, men det hjelper ikke. Vi kommer til å flytte uansett hva du sier. Jeg vet ikke hvor, eller hvorfor. Om det er den jobben du har nu som fører oss vekk fra Oslo, eller om du bytter jobb…. vet jeg ikke. Men, vi kommer til å flytte! Nå har jeg sagt det, å da får vi se hva som skjer.

Det koster å være så bastant, så sårbar som jeg gjorde meg da. Men jeg måtte se om magien fremdeles lå i stemmen på innsiden. Fem måneder etter den dagen, hadde vi skrevet under på en kontrakt på et helt nytt hjem i en tremannsbolig utenfor Oslo. Etter to måneder i favoritt jobben sto en helt ny jobb å ventet på min kjære.

Ja- til meg er en spennende oppdagelsesreise hvor jeg møter meg selv med åpne armer. Følelsene, tankene og minnene får lov til å si sitt, sette sine spor eller minne meg på noe jeg har glemt. Når jeg lytter så sterkt og anerkjenner det som skjer med kjærligheten til meg selv åpnes livet sterkere rundt meg. Jeg finner styrkene der motet og pågangsmotet mot de målene jeg har hatt har vært pådriver disse månedene. De er viktige oppbyggende øyeblikk som jeg tar med meg videre.

Stemmen på innsiden har vist meg hvor jeg skal bevege meg. Den har vist meg hvor god ydmykheten og sårbarheten kan være i møte med motet som er den store kraften jeg trenger for å ta i bruk vektstangen jeg må bevege for å komme meg gjennom til trygg grunn. Jeg lærte hvordan nysgjerrigheten skapte en indre strøm av begeistringsglede etterhvert som jeg beveget meg fremover i ukjente landskap.

Jeg møtte sorgen i møte med mestringsgleden. Deretter møtte jeg skammen i møte med innsikten som åpenbarte seg. Livet passerte revy der jeg ble bevisst ganger jeg kunne gjort akkurat det samme for å finne det jeg fant først nå. Samtidig åpenbarte noe seg i bevisstheten, – jeg var ikke klar den gangen. Det var alt for mye annet jeg jobbet med å lære på den tiden. Jeg har nøstet meg frem langs den røde tråden som nå blir mer og mer en sølvtråd som jeg bare trenger å si Ja- til å følge.

Livet er magisk, det er fullpakket av uante muligheter når du går det i møte med modige åpne armer og åpent sinn med nysgjerrighet som fører til begeistringsglede.

Jeg flytter ikke bare i et nytt hjem.

Jeg har flyttet fokus, jeg har flyttet kjærligheten når jeg sa Ja til meg, jeg har flyttet bevisstheten, jeg har flyttet målet, jeg har omorganisert å flyttet rundt på mine overbevisninger. Jeg er sikker på at jeg kommer til å flytte på mer etterhvert som jeg møter livet fremover.

Denne gangen er jeg heldig som får flytte i et helt nytt miljø, hvor alle som kjøper sitt nye hjem i dette borettslaget starter med like blanke ark som meg akkurat på dette området.

Jeg har virkelig funnet min indre livsstilarkitekt. Det gir meg en indre ro å vite at jeg blir mer og mer kjent med meg selv og mitt indre landskap. Jeg liker det meste av den jeg er. Jeg elsker den jeg er 100% håper du elsker deg 100% du også. <3

Hva trenger du for å ha det fint i hverdagen?

Er det noe du virkelig ønsker som du har tenkt at du skal prøve å få det til?

Da vil du mest sansynlig ikke få det til. Underbevisstheten din vil sabotere et hvert forsøk du prøver på. 

Du må bestemme deg for å gjøre det for så å sette fokus på det sammen med handling. Litt nysgjerrighet og begeistring vil hjelpe underveis.

Det som oftest gir best resultat er om du har en eller aller helst flere Power friend/s som støtter deg og heier på deg. Gruppeenergi er den aller beste hjelpen for raskest måloppnåelse. 

JA TIL MEG
JA til meg og veien fra november 2018 til i dag har vært og er fremdeles en suksess. Kun fordi jeg har gjort det jeg har satt meg fore i over 40 år. Jeg har trening på mentale prosesser. Jeg har alltid vært en som bare gjør, søker og gjennomfører når jeg blir nysgjerrig på noe, eller ønsker meg en endring.. 

Først var motivasjonene min å hjelpe andre, inntil for langt over 20 år siden -en dag da jeg bestemte meg for at mitt liv måtte bety noe for meg selv. Det i seg selv tok tid og underveis ble Valg i Focus til. 

Økt livskvalitet i fremtiden
For å ha det godt i denne Inntrykksmaksimalismen vi lever i er det mer og mer viktig å vite hvordan du skal velge, og hva du bør bruke tid og energi på.

Når du har lært å å bli bevisst på hva som tilfører verdi og hva som betyr mest for deg, vil du kunne navigere deg enklere i valghavet som per i dag vokser. Da hjelper det ikke å prøve.

I fremtiden blir det mer og mer viktig å kunne gode teknikker som hjelper deg å rydde plass til det som gjør livet ditt enklere å navigere i. 

Stress
Alt for mange sliter med stress relaterte utfordringer og sykdommer. Det er et samfunnsproblem, det er ditt og mitt problem.

Alt for mange er blitt fanget i valgfengselet som kun skaper kaos og utmattelse. Dette kan du forebygge hos deg selv. 

Hva kan du gjøre?
Du kan si JA til deg selv, velge å bli kjent med den du er på innsiden. Tørre å satse på den personen du ønsker å være, elske hver del som har vært og elske alt som kommer inn. Alt dette er deg, alt dette innehar stor visdom som vil utfolde seg mens du går veien. 

Jeg har stor tro på deg og din indre motivator som du finner om du lytter.

Du kan bli med meg på veien videre om du kjenner at dette er noe for deg. Meld deg inn i Gruppen LivsstilArkitekt og Høysensitiv. Om du ikke finner den, send meg en privat melding så legger jeg deg til. 🙂

Ha en super helg med smil på. 
Høst hilsen fra Barbro Rist

Hver dag du kan velge å si JA til deg selv, er en gave.

Hvor mange ganger har jeg ikke sagt det…. Sagt at jeg visste det at jeg ikke skulle gjøre, si eller – ikke gjøre det som akkurat ble så innmari feil. Jeg skulle selvfølgelig lytte til meg selv…. intuisjonen min.

Jeg vet, – jeg har havnet opp i tusenvis av situasjoner der den følelsen har kommet frem i tankene mine. Allikevel har jeg landet med begge beina rett i salaten, igjen og igjen. Samtidig har jeg sagt at jeg skulle huske det til neste gang så jeg aldri ville gjøre det mer. Noe jeg bare gjorde akkurat det lille øyeblikket. Neste gang ble like feil.

JA til meg er en reise gjennom bevisste valg. Når en tankerekke med innfall, eller emosjonelle reaksjonsmønstre sniker seg inn, eller en reaksjon på noe som skjer oppstår i tankene mine har jeg trent på å la første innskytelsen hvile noen nanosekunder. Jeg lar bevisstheten få mulighet til å se raskt gjennom situasjonen en gang til ved hjelp av en rask selv-coaching med noen korte smarte spørsmål.

Da greier jeg å lande bedre på innsiden med et godt valg. Det handler om å ta meg selv på alvor. Når jeg sier at jeg ikke skal gjøre det mer, fordi jeg vet at det blir helt feil. Da burde jeg vel lytte til meg selv å ta meg selv på alvor… eller? Om ikke jeg gjør det, hvorfor skal andre gjøre det?

Etterhvert som årene går vil noe forfalle om vi ikke lærer av våre feil. I sær de feilene vi gjør med oss selv. Alt for mange tar mer vare på andre ting og andre mennesker på autopilot enn de tar vare på seg selv. De vet at de selv blir nedprioritert å kanskje ikke regnet med der moroa skjer. Noen blir syke av de vane mønstrene eller utslitte og deprimerte. De glemmer at det er et liv etter 55+.

Intuisjons-stemmen blir som oftest ikke blitt tatt på alvor, den forvitrer i årenes travle hverdager. Men den kan tas frem igjen, eller på alvor igjen. Det er som å ta opp en lidenskap som har ligget brakk ei stund for å finne frem til den følelsen som en gang var der. Eller ta tak i en ny spennende og interessant stemme som prøver å vise vei til noe helt nytt med nysgjerrighet og begeistring.

Sjekk den flotte bilen jeg tok bilde av i helgen. Den er det ikke mange feil og lyter med. Den har blitt tatt vare på, pusset og lyttet til. Bilen har blitt tatt på alvor og behandlet med stor kjærlighet og lidenskap. Håper eieren er i like god stand som bilen. Hvis dette er eierens lidenskap og kjærlighet, da er det helt riktig JA.

Når eieren har en lidenskap som får den tiden som trengs for å gjøre jobben med bilen. Ligger det mye kjærlighet i det JA-et. Det ligger også mange timer med flyt og tid hvor tankene får vandre i meditativ tilstand. Noen følelser har nok også fått utløp gjennom årene og ikke minst den stoltheten det er å få vise frem doningen til andre som bivåner dette flotte mesterverket. Støtfangerne er så blanke at de gjenspeiler brosteinene som et vakkert maleri.

Denne personen har sagt JA til seg selv, JA til sin lidenskap og JA til alle timene sammen med denne vakre bilen med så mange år historie fra en svunnen tid. Den bilen er langt over 55+ og i mye bedre tilstand enn mange av oss er.

Alle trenger sitt særegne JA hvor de kan få miste seg i en lidenskap med kjærlighet til seg selv.

Jeg lærte et ord av en god venninne. Ordet ble til i et samarbeid mellom henne og barna. Spørsmålet var: Hva skulle de kalle tiden når hun eller barna ville være alene for seg selv en stund, gjøre sine ting.
Svaret ble: Når en er nok i et rom, den følelsen. En nok + følelsen = enok-tid.

Enok-tid er den tiden vi trenger for oss selv når vi velger å være alene. Når vi velger å ta en time out, meditere, går tur i skogen, danse, pusse på bilen i garasjen, strikke, male, lese, sy, skrive og så videre. Det er tiden hvor du kan miste deg selv litt i noe du elsker å gjøre. Det kan også være å bare slappe av, ligge på stranden eller på gressplenen og se på stjernene eller skyene mens tankene flyter forbi. Det er en JA til deg tid.

JA til deg selv tiden hjelper deg å ta de gode valgene for deg selv. Den hjelper deg å sortere ut det som ikke er formålstjenlig med det livet og de hverdagene du ønsker å leve i.

Jeg måtte bare dele dette i dag med deg, fordi det er så utrolig viktig for god livskvaliteten etter 55+ å ha med seg disse verktøyene lett tilgjengelig i bevissthet-sekken. Det er alfa og omega for å kunne ta de gode valgene som gjør livet godt å være i så lenge som mulig i det livet vi skal leve. 🙂

Nyt livet og si JA

Re kreer ditt liv.
Fordi du fortjener ditt JA til deg selv.

Høst hilsen fra Barbro

Bucket List JA til Meg 55+

Ja til meg er å gjøre det som er langsiktig best for meg i møte med meg selv og livet.

Barbro E. A. Rist

Bucket Listen min er – JA til MEG og JA til LIVET.
Jeg nekter å logge av på et sykehjem.

Det høres kanskje ut som en egotrip. I grunnen så er det akkurat det den er, samtidig som den ikke er det. Den må være det for å kunne gjennomføre de planene som du har satt deg.

Nå vi begynner med en utdannelse vi ønsker oss, starter vi på en stor egotrip, ikke sant? Det er ikke noe galt i det. Det er noe du gjør for å tilegne deg en kunnskap du trenger for å kunne leve det livet du ønsker og samtidig bidra som best mulig til samfunnet den dagen du begynner i jobb.

JA til MEG og JA til LIVET 55+ er starten på en annen utdannelse. Hvordan jeg ønsker å leve de årene livet har å by på i fremtiden. Hvilken helse jeg kan gi meg selv med å ta gode langsiktige valg. Noe som vil bidra til at helsevesenet ikke trenger å vente på mitt langsiktige besøk med kun en utgang, om jeg får velge.

Det handler også om å skape et liv og en helse som gjør meg selvhjulpen og mobil så langt det lar seg gjøre. Derfor ønsker jeg å lage mitt eget Blue Zone liv mens jeg kan når jeg går livet i møte.

Å si JA til MEG og JA til Livet er ikke bare lek, moro, gode øyeblikk, en stor fest. Samtidig så skaper jeg et levende liv hvor jeg lærer nye ting i hver motbakke og nyter seier etter seier i hvilepausene. Det er et mindset, måten jeg velger å se på livets motbakker og strekkmerker. Jeg tror ikke noen er velsignet med kun medgang og positiv flow.

Vi må tørre å velge å bli kjent med oss selv. Hvem er vi når vi ikke går for noen av våre drømmer, strekker oss etter begeistringsgleden med nysgjerrighet og sist men ikke minst ha lidenskap til noe for å kjenne at vi virkelig lever fra innsiden ut. Det er de øyeblikkene vi blir kjent med oss selv.

Hvem er vi når vi ikke har gått velvillig med stort mot opp en motbakke bare for å lage noen strekkmerker i livet vårt som minner for det vi har lært og mestret. Hvor sterk er vi om vi ikke evner å se vår egentlige styrke for å sette pris på det livet vi har levd?

Hvem er du når du står helt alene?

Bucket List, din beste venn på din innsiden ut reise vil vise deg vei. Vise hvem du er, – sånn virkelig ER. Du vil oppdage magien som ligger i et liv der du sier JA til deg og JA til Livet. 🙂

Livet er raust.
Livet er magisk.
Livet er en oppdagelsesferd.
Bli med da vel. 🙂

Barbro E A Rist (BEAR)

Bucket List NO.1

Rekreere eller Re kreere?

Er en Bucket List viktig etter 55+? Jeg sier JA!

Da jeg tok coaching utdannelsen min for snart 17 år siden coachet jeg en leder i en stor bedrift, la oss kalle henne Anne. Utfordringen var at Anne hadde alt for lite tid til seg selv. Hun savnet venninnene sine og tiden de brukte å ha sammen. De hadde det alltid så morsomt sammen, de støttet hverandre og hadde sine pysjamas kvelder hvor de bare satt i sofaen og delte det som hjertet og livet hadde vært fylt med.

Hun viste meg avtaleboken som var fylt til randen (hele året +) med avtaler og plikter både på jobb og hjemme. Det var så vidt hun hadde tid til å gå seg en halv times tur for å rense hodet, en liten rekreasjon. Hjemme var det mann, barn og hus, et puslespill som måtte være strømlinjeformet. De hadde sin felles kalender for å alltid se hva som var mulig å putte inn og hvem som kunne ta seg av barna.

Venninne tiden hun hadde var en halv timet, tre ganger i året hvis de var heldige. Det skulle selvfølgelig passe inn i timeplanen til venninnenes like fullpakket timeplan. Samtidig var den ene halvtimen Anne gikk tur, den eneste alene tiden hun hadde hvor hun ikke måtte noe annet enn å bare være mens hun gikk. Det var aldri tid til å hente seg ordentlig inn.

Anne var 34 år den gangen. Jeg har tenkt mye på henne og hvordan det gikk med henne. I dag er hun 51 år, har kanskje kommet i overgangsalderen, ungene har flyttet ut og hun skal jobbe noen år til. Snart er kanskje barnebarna på vei å nye avtaler skal inn i avtaleboken. 

Men hva med Anne, – tiden med venninner, drømmene og alenetiden?

Vi fyller tiden vår med noe, om vi er i jobb eller ikke. Vi fanges av sosiale medier og mister de nære menneskemøtene som varer om vi ikke opprettholder samværet i hverdagen.

Jeg har skrevet mye i mitt liv, men aldri en Bucket List hvor drømmene, ønskene, nysgjerrighetene og lidenskapene mine ligger. Derfor har jeg startet med min Bucket list. En liste for meg og mine ønsker.

Nummer 1. på min første BUCKET LIST står det: LEV MER, JA- til meg.

Nummer en ble begynnelsen på nå 30 av 101 ønsker. Det som er morsomt er at den listen vokser for hver dag som går. En liste jeg kan se gjennom hver dag, drømme meg bort, å gripe fatt i en ting fordi akkurat da, i det magiske øyeblikket er jeg klar når muligheten dukker opp. Uten listen ville jeg ikke tenkt slik. Jeg hadde ikke hatt noe å ha fokus på. Som jeg gleder meg til fremtiden.

Har du en Bucket List? En journal der du skriver opp alle dine ønsker, alt du ønsker å gjøre, oppleve eller lære før det er for sent? Eller har du gjort som jeg, – surret litt rundt med mange gode ideer eller drømmer du ikke har følt du hatt tid til? Du finner hjelpen i ei lita bok. 🙂

Da er du ikke alene. 

Hvor ofte hører du at noen har så alt for mye å gjøre, alt for mange baller i luften og så mange ønsker som forvitrer i hverdagens MÅ-ting. Det er noe jeg ofte hører når jeg møter nye mennesker på min vei. De har det så travelt med en fulltegnet års planlegger. Har ikke du tid til å så JA til deg en stakket stund? Livet, drømmene og gullet ligger i det lille ordet JA.

Jeg ser frem til neste uke.

Da har jeg to spennende punkt på listen min som jeg skal gjøre. Starten på å re kreere mitt liv med mer aktivt levd liv er i gang. Jeg har to ting jeg gleder meg utrolig mye til. Den reisen skal jeg dele med deg etterhvert.

Vi må aldri glemme at vi trenger noe i livet som er vårt eget. Noe vi kan ha glede av så lenge vi lever. Livet er sårbart og utrolig viktig også og kanskje mer etter 55+.

Håper du har hatt en super sommer med sol og avslappende dager.

Skap deg fine øyeblikk.

Barbro E.A. Rist (BEAR)