Du skal dø!

Du skal dø!
Wow… det fikk virkelig vekket min oppmerksomhet. Fokusen endret seg å jeg slo på alle sansene mine. Jeg måtte bare få med meg alt, å da mener jeg ALT! Dette var så utrolig viktig for meg. Jeg kjente det med hele min væren, min eksistens. Her ligger det en beskjed som jeg kan og må gjøre noe med … sporenstreks.

Jeg hører stemmen si at jeg ikke vet hvilken dag jeg kommer til å dø, at jeg nå må begynne å leve hvis det enda er tid til det. Tankene tar over… de spinner rundt spørsmålet om hvilket liv jeg har levd og om jeg lever eller eksisterer per dags dato. Hvem er jeg, hva har jeg gjort i mitt liv. Hvordan vil jeg leve resten av mitt liv?

Hva er å LEVE!?

Jeg mister tråden…
Så sier hun, alle er vi døende! Fra det øyeblikket vi blir unfanget er vi døende. Det setter livet i et perspektiv vi normalt ikke er bevisst på. Vi skal dø, vi er døende.

Realitetene er ikke alltid så nær bevisstheten som den ble da jeg ble vekket av disse ordene. Å få dødsdommen servert så bastant, men samtidig så sant og enkelt. For det er akkurat det det er, enkelt og sant. Jeg, vi, alle er døende hver dag. Vi har fått tildelt noen dager i vårt unike liv. Hva vi fyller dagene, øyeblikkene og sjelen vår med er opp til oss selv.

Hvor rik vi skal føle oss på innsiden er opp til oss selv. Det er ingen andre som kan skape lykken på innsiden i oss å få den til å bli der resten av livet. Lykken er noe vi skaper eller oppstår når vi er tilfreds med den vi er, livet vårt og menneskene vi har i livet vårt.

Hvordan vi skal fylle livet vårt med det som skaper det livet vi ønsker er også opp til oss selv. Forholdet vi har til følelsene våre er opp til oss. Hvis vi ikke har et godt forhold til følelsene, hvilket liv vil vi leve da?

Heldigvis lever vi i dag, jeg gjør det i hvertfall…. kjenner jeg. Hvordan er det med deg?

Jeg kjenner og er god venn med følelsene mine. Hvordan er det med deg? Er du bestevenn med følelsene dine?

Hvordan er det med tankespinn og innholdet i tankene dine, hvilket forhold har du til de?

Jeg har heldigvis et godt forhold til de. Tankene mine og jeg har kommet til en felles enighet. Jeg skal lytte til de når jeg har tid og overskudd ….. noen ganger har de viktige ting å bidra med.

Andre ganger, – når de tar med seg gamle negative fraser får de beskjed om å ti still. De vet at jeg overser de å bytter ut dem med de fine minnene og tankene som gjør godt på innsiden. Derfor er de sjelden i det negative masete tåkepratet.

Jeg har fremdeles drømmer.

Er drømmer viktige for deg?
Drømmene mine er en viktig drivkraft i meg. De får meg til å strekke meg litt ekstra for å nå øyeblikkene som gir mening og glede for meg selv og andre.

Jeg drømmer om et liv hvor kropp og sinn jobber på lag fra hjertet. At helsen er god nok så livet kan leves uten alt for mange begrensninger. Jeg drømmer om menneskemøter som styrker, utfordrer og vokser seg rike og sterke med felles interesser. Jeg drømmer om et liv som leves med nysgjerrighet og begeistring for det selvfølgelige og det nye som kommer.

Når min høst står for døren, skal jeg også vite at jeg har levd den gaven livet mitt er og har vært. Jeg er heldig og takknemlig som har en kropp som fungerer. At høye hæler fremdeles passer min kropp er også et pluss.

Kroppen er et fantastisk redskap som vi kan bruke, som skal brukes for å holdes ved like. Jo eldre vi blir jo raskere forvitrer muskler og ledd hvis vi ikke bruker de. Vi er tross alt alle døende.

Livet er summen av alt, meningen er å skape seg selv i motgang og medgang med nysgjerrighet og begeistring. Det er ikke lett, men litt mer morsomt.

Var dette hard kost for deg?
Det var det for meg når jeg fikk det fortalt med en så inntrengende realitetsvekker. Jeg hører på lydbøker så ofte jeg kan. Denne boken handler om ei som får dødsdommen med tre måneder igjen å leve.

Hva ville du gjort om du fikk 90 dager igjen å leve ?
Jeg satt igjen med at jeg har uante dager igjen å leve, vi alle har uante dager å leve. Hva bruker vi livet vårt til, – er spørsmålet nummer to.

Boken er en reise gjennom de 90 dagene og hvordan mennesker skaper hverandre gjennom livet. For å si det slik, den satt sine spor.

Lev mens du lever!
Gode ønsker fra
Barbro

BeaR

Vi flytter

Vårt nye hjem er under oppføring.

I løpet av en uke endret livet seg på grunn av et enkelt JA.

Et enkelt JA kan endre livet vårt på et nanosekund.
Det slår meg hver gang det skjer, hvor enkelt det egentlig er å skape et bedre liv for seg selv. Eller endre et tankesett hvor målet og livet endrer seg som den uken jeg sa JA en gang til. Det handlet først og fremst for meg å tørre å si hva den indre stemmen fortalte meg. Få det ut i mellomrommet som ligger i luften før det ble oppfattet av en annens bevissthet.

Vi skal flytte minst en gang til sa jeg i februar 2019 når min kjære var mellom to jobber. Han tenkte seg om før det kom et nytt og sterkere NEI! med påfølgende ….. jeg trives alt for godt her til at vi skal flytte. Dessuten har jeg akkurat sagt ja til en ny og spennende jobb med store vekstmuligheter for fremtiden. Alle de gode begrunnelsene kom som perler på ei snor.

«Som et ekko kom minnene fra sist jeg sa vi skulle flytte. Hvor min kjære sa, NEI! jeg trives så godt her, så noe flytting kom ikke på tale. Det var våren 2009, samme scenario. Jeg sa mitt og han sa NEI! med noe av de samme argumentene som nå. Forskjellen var at denne gangen sa jeg når vi skulle flytte, ikke hvor og hvorfor… men når. Jeg sa vi kom til å kjøpe leilighet til høsten samme året. Vi solgte og flyttet den høsten på grunn av kjøkkenet og tilgang til naturen.«

Jeg hørte på tiradene med alle fordelene med å bo der vi fremdeles bor, vårt hjem fra 2009 frem til sommeren 2020. Inni meg kjente jeg på den indre følelsen av at vi skal flytte, vi kommer til å flytte… men vet ikke hvorfor. Den indre stemmen er sterk, så sterk at jeg etter flere måneder med bevisst lytting til stemmen kjente at dette måtte være sant.

Ja-til meg prosjektet som startet November 2018 har ført meg inn i situasjoner og en indre vekst jeg ikke har sett maken til. Den indre stemmen fra hjertet har slått til mange ganger. Jeg måtte bare sjekke ut om denne stemmen også var riktig, derfor måtte jeg si det høyt en gang til.

Jeg hører hva du sier, men det hjelper ikke. Vi kommer til å flytte uansett hva du sier. Jeg vet ikke hvor, eller hvorfor. Om det er den jobben du har nu som fører oss vekk fra Oslo, eller om du bytter jobb…. vet jeg ikke. Men, vi kommer til å flytte! Nå har jeg sagt det, å da får vi se hva som skjer.

Det koster å være så bastant, så sårbar som jeg gjorde meg da. Men jeg måtte se om magien fremdeles lå i stemmen på innsiden. Fem måneder etter den dagen, hadde vi skrevet under på en kontrakt på et helt nytt hjem i en tremannsbolig utenfor Oslo. Etter to måneder i favoritt jobben sto en helt ny jobb å ventet på min kjære.

Ja- til meg er en spennende oppdagelsesreise hvor jeg møter meg selv med åpne armer. Følelsene, tankene og minnene får lov til å si sitt, sette sine spor eller minne meg på noe jeg har glemt. Når jeg lytter så sterkt og anerkjenner det som skjer med kjærligheten til meg selv åpnes livet sterkere rundt meg. Jeg finner styrkene der motet og pågangsmotet mot de målene jeg har hatt har vært pådriver disse månedene. De er viktige oppbyggende øyeblikk som jeg tar med meg videre.

Stemmen på innsiden har vist meg hvor jeg skal bevege meg. Den har vist meg hvor god ydmykheten og sårbarheten kan være i møte med motet som er den store kraften jeg trenger for å ta i bruk vektstangen jeg må bevege for å komme meg gjennom til trygg grunn. Jeg lærte hvordan nysgjerrigheten skapte en indre strøm av begeistringsglede etterhvert som jeg beveget meg fremover i ukjente landskap.

Jeg møtte sorgen i møte med mestringsgleden. Deretter møtte jeg skammen i møte med innsikten som åpenbarte seg. Livet passerte revy der jeg ble bevisst ganger jeg kunne gjort akkurat det samme for å finne det jeg fant først nå. Samtidig åpenbarte noe seg i bevisstheten, – jeg var ikke klar den gangen. Det var alt for mye annet jeg jobbet med å lære på den tiden. Jeg har nøstet meg frem langs den røde tråden som nå blir mer og mer en sølvtråd som jeg bare trenger å si Ja- til å følge.

Livet er magisk, det er fullpakket av uante muligheter når du går det i møte med modige åpne armer og åpent sinn med nysgjerrighet som fører til begeistringsglede.

Jeg flytter ikke bare i et nytt hjem.

Jeg har flyttet fokus, jeg har flyttet kjærligheten når jeg sa Ja til meg, jeg har flyttet bevisstheten, jeg har flyttet målet, jeg har omorganisert å flyttet rundt på mine overbevisninger. Jeg er sikker på at jeg kommer til å flytte på mer etterhvert som jeg møter livet fremover.

Denne gangen er jeg heldig som får flytte i et helt nytt miljø, hvor alle som kjøper sitt nye hjem i dette borettslaget starter med like blanke ark som meg akkurat på dette området.

Jeg har virkelig funnet min indre livsstilarkitekt. Det gir meg en indre ro å vite at jeg blir mer og mer kjent med meg selv og mitt indre landskap. Jeg liker det meste av den jeg er. Jeg elsker den jeg er 100% håper du elsker deg 100% du også. <3