Nye begynnelser

Jeg kjenner på en stor usikkerhet merker jeg. Det er så mye som er uklart, som en tåkedis som har lagt seg i et ugjennomtrengelig lag mellom meg og livet jeg går i møte.

Innseiling til Son

Foto Barbro Rist. Innseilingen til Son.

I slutten av mars flytter vi i båten, legger Oslo bak oss når vi seiler ut av vinterhavna. Et nytt liv, på et nytt men kjent favorittsted skal vi etablere et liv i rekkehus med villaer, eller eneboliger som jeg kaller det – som nærmeste nabo.

I alle år har vi hatt gjestehavna som vår favoritthavn, ei gjestehavn som nå blir vår hjemmehavn. Jeg husker første gang vi kom inn innseilingen til Son, sørlandsbyen på østlandet med de hvite husene langs åssiden. Jeg sto ut på baugen å tok inn synet og atmosfæren som ga meg følelsen av å ha kommet hjem. Lettrørt som jeg er sto jeg overveldet med tårer i øynene når jeg snudde meg å sa til kjæresten min; her skal vi bo når vi blir gamle.

Vi har alltid hatt påskeferie i båten fra vi kjøpte seilbåt å flyttet rett inn samme dagen vi hentet den. Det var sankthans aften for 14 år siden. Vi hentet båten i Son å seilte den inn til Oslo stolte og forventningsfulle over å starte et nytt liv som båtboere med adresse havet.

Vi hadde ingen fast havn, vi lå for det meste i en eller annen uthavn. Når noen ringte å lurte på hvor jeg var, var det selvfølgelige svarer- hjemme. I begynnelsen tenkte jeg ikke over at jeg bodde i båt som hadde den største tomta i verden, nemlig havet eller Oslofjorden. Det var ofte vi dro opp seilene å seilte dit vinden blåste for å kaste anker i ei eller annen uthavn eller legge oss i havn for å kose oss på land. Det var tider.

Lite visste vi da hvor vi ville havne eller om den nye skjøre kjærligheten tålte hverandre i så små og trange omgivelser. Vi var nemlig på vår ultimate testfase. Overlever vi dette, da overlever vi alt.

På fredag har vi 10 års bryllupsdag, det er 16 år siden han tok meg ut på middagsdate. Det skal sies at jeg flyttet inn samme dagen. To helt nye og ukjente mennesker startet på et nytt liv uten å vite det. Vi ble kjent underveis.

Slik er livet. Når vi går det i møte, skjer det uventede ting som bringer oss videre til nye begynnelser og eventyr.

I dag har vi et ekstra aspekt å ta med oss inn i hverdagen. Livet står på vent i mange familier i dag. Flere sitter i karantene, tallene øker fra dag til dag. Det sies at Oslo ikke lenger sitter med kontrollen over hvor langt spredningen av C.viruset har kommet. Store eventer blir avlyst, folk som kan sitte på hjemmekontor anbefales til å gjøre det.

Vi blir også hyppig informert om spredningen av Corona-viruset som sies å være farlig for de som har dårlig helse i utgangspunktet. Dødeligheten er større enn antatt.

Akkurat i dette momentet med all den informasjonen sitter den tette tåkedisen. Her er det ikke snakk om hvor vidt kjærligheten holder eller om jeg vil trives i rekkehus. Det er snakk om usikkerheten og hvilke skader det fordømrade viruset vil ha med seg i kjølevannet av sin herjing og ødeleggelse.

Det er en unntakstilstand og en ny begynnelse uansett utfall.

Gjestehavna i Son vil kanskje ikke ha de store besøkstallene i år som de andre årene i Påsken eller sommeren forøvrig. Det sies at viruset kommer til å ramme mange i løpet av et år. Corona-viruset må gå!.

En ting er i hvertfall sikkert. Jeg skal LEVE hver dag, hvert øyeblikk så de gode minnene fyller skattekisten min til dårligere tider.

Jeg har det beste verktøyet, jeg kan velge meg friheten som ligger i øyeblikkene. Jeg kan velge å se nye overraskende løsninger. Jeg kan velge å gjøre noe nytt, tenke nye tanker, gjøre noe jeg ikke har hatt tid eller mulighet til som å skrive, male, sy, lage nye rette, reparere symaskinen, Skype med gode venner, ha god sex, finne ny musikk og ta en øl i solsteiken på terrassen.

Jeg kan gjøre noe av det beste jeg vet, dra på en indre reise i bevisstheten min. Anbefales på det sterkeste for deg som ikke har gjort det før. Du vil bli overrasket over hva du finner der inne. Et lite hint, deg selv under mange lag.

Å velge bevisst er å skape noe man ønsker eller drømmer om. Å velge bevisst er å designe det livet man vil leve fra øyeblikk til øyeblikk. Ingen kan ta det fra oss. På innsiden i vår bevissthet er det et univers av kreative løsninger på alt vi ønsker. Naturen ligger også der ute for å ta oss i mot hvis vi trenger å bevege oss, trene eller meditere mens vi rusler en tur. Walk & Talk med din kjære elle barna er GULL og sterkt anbefalt.

Til sist så snek en tanke seg inn. Har du tenkt på hvor nære vi alle er til tross for karantene, avstander og utfordringer. Jeg sitter her å skriver til deg som finner veien inn til meg her. Du har kanskje søkt på noen stikkord på google eller noen du følger har delt den på sin side på Facebook. Noe fikk deg til å lese. Så her er vi, du og jeg … to ukjente som av en eller annen grunn hadde et innfall uten en plan om hvor dette ville føre hen.

Jeg vet ikke hva du fikk ut av min skribling på tastaturet. Jeg fikk kladdet ned noe som kom fra underbevisstheten min…. som igjen løsnet opp litt gull som jeg kan bruke i min hverdag. Hvert øyeblikk er en ny begynnelse. <3

» LEV I LIVET MENS DU LEVER
LIVET ER DER HVOR HJERTET BANKER
– Kristin Flood »

Sender et smil med ønske om god helse og nye begynnelser i dine øyeblikk.

Vårlig hilsen fra Barbro <3

Du skal dø!

Du skal dø!
Wow… det fikk virkelig vekket min oppmerksomhet. Fokusen endret seg å jeg slo på alle sansene mine. Jeg måtte bare få med meg alt, å da mener jeg ALT! Dette var så utrolig viktig for meg. Jeg kjente det med hele min væren, min eksistens. Her ligger det en beskjed som jeg kan og må gjøre noe med … sporenstreks.

Jeg hører stemmen si at jeg ikke vet hvilken dag jeg kommer til å dø, at jeg nå må begynne å leve hvis det enda er tid til det. Tankene tar over… de spinner rundt spørsmålet om hvilket liv jeg har levd og om jeg lever eller eksisterer per dags dato. Hvem er jeg, hva har jeg gjort i mitt liv. Hvordan vil jeg leve resten av mitt liv?

Hva er å LEVE!?

Jeg mister tråden…
Så sier hun, alle er vi døende! Fra det øyeblikket vi blir unfanget er vi døende. Det setter livet i et perspektiv vi normalt ikke er bevisst på. Vi skal dø, vi er døende.

Realitetene er ikke alltid så nær bevisstheten som den ble da jeg ble vekket av disse ordene. Å få dødsdommen servert så bastant, men samtidig så sant og enkelt. For det er akkurat det det er, enkelt og sant. Jeg, vi, alle er døende hver dag. Vi har fått tildelt noen dager i vårt unike liv. Hva vi fyller dagene, øyeblikkene og sjelen vår med er opp til oss selv.

Hvor rik vi skal føle oss på innsiden er opp til oss selv. Det er ingen andre som kan skape lykken på innsiden i oss å få den til å bli der resten av livet. Lykken er noe vi skaper eller oppstår når vi er tilfreds med den vi er, livet vårt og menneskene vi har i livet vårt.

Hvordan vi skal fylle livet vårt med det som skaper det livet vi ønsker er også opp til oss selv. Forholdet vi har til følelsene våre er opp til oss. Hvis vi ikke har et godt forhold til følelsene, hvilket liv vil vi leve da?

Heldigvis lever vi i dag, jeg gjør det i hvertfall…. kjenner jeg. Hvordan er det med deg?

Jeg kjenner og er god venn med følelsene mine. Hvordan er det med deg? Er du bestevenn med følelsene dine?

Hvordan er det med tankespinn og innholdet i tankene dine, hvilket forhold har du til de?

Jeg har heldigvis et godt forhold til de. Tankene mine og jeg har kommet til en felles enighet. Jeg skal lytte til de når jeg har tid og overskudd ….. noen ganger har de viktige ting å bidra med.

Andre ganger, – når de tar med seg gamle negative fraser får de beskjed om å ti still. De vet at jeg overser de å bytter ut dem med de fine minnene og tankene som gjør godt på innsiden. Derfor er de sjelden i det negative masete tåkepratet.

Jeg har fremdeles drømmer.

Er drømmer viktige for deg?
Drømmene mine er en viktig drivkraft i meg. De får meg til å strekke meg litt ekstra for å nå øyeblikkene som gir mening og glede for meg selv og andre.

Jeg drømmer om et liv hvor kropp og sinn jobber på lag fra hjertet. At helsen er god nok så livet kan leves uten alt for mange begrensninger. Jeg drømmer om menneskemøter som styrker, utfordrer og vokser seg rike og sterke med felles interesser. Jeg drømmer om et liv som leves med nysgjerrighet og begeistring for det selvfølgelige og det nye som kommer.

Når min høst står for døren, skal jeg også vite at jeg har levd den gaven livet mitt er og har vært. Jeg er heldig og takknemlig som har en kropp som fungerer. At høye hæler fremdeles passer min kropp er også et pluss.

Kroppen er et fantastisk redskap som vi kan bruke, som skal brukes for å holdes ved like. Jo eldre vi blir jo raskere forvitrer muskler og ledd hvis vi ikke bruker de. Vi er tross alt alle døende.

Livet er summen av alt, meningen er å skape seg selv i motgang og medgang med nysgjerrighet og begeistring. Det er ikke lett, men litt mer morsomt.

Var dette hard kost for deg?
Det var det for meg når jeg fikk det fortalt med en så inntrengende realitetsvekker. Jeg hører på lydbøker så ofte jeg kan. Denne boken handler om ei som får dødsdommen med tre måneder igjen å leve.

Hva ville du gjort om du fikk 90 dager igjen å leve ?
Jeg satt igjen med at jeg har uante dager igjen å leve, vi alle har uante dager å leve. Hva bruker vi livet vårt til, – er spørsmålet nummer to.

Boken er en reise gjennom de 90 dagene og hvordan mennesker skaper hverandre gjennom livet. For å si det slik, den satt sine spor.

Lev mens du lever!
Gode ønsker fra
Barbro

BeaR

Bucket List JA til Meg 55+

Ja til meg er å gjøre det som er langsiktig best for meg i møte med meg selv og livet.

Barbro E. A. Rist

Bucket Listen min er – JA til MEG og JA til LIVET.
Jeg nekter å logge av på et sykehjem.

Det høres kanskje ut som en egotrip. I grunnen så er det akkurat det den er, samtidig som den ikke er det. Den må være det for å kunne gjennomføre de planene som du har satt deg.

Nå vi begynner med en utdannelse vi ønsker oss, starter vi på en stor egotrip, ikke sant? Det er ikke noe galt i det. Det er noe du gjør for å tilegne deg en kunnskap du trenger for å kunne leve det livet du ønsker og samtidig bidra som best mulig til samfunnet den dagen du begynner i jobb.

JA til MEG og JA til LIVET 55+ er starten på en annen utdannelse. Hvordan jeg ønsker å leve de årene livet har å by på i fremtiden. Hvilken helse jeg kan gi meg selv med å ta gode langsiktige valg. Noe som vil bidra til at helsevesenet ikke trenger å vente på mitt langsiktige besøk med kun en utgang, om jeg får velge.

Det handler også om å skape et liv og en helse som gjør meg selvhjulpen og mobil så langt det lar seg gjøre. Derfor ønsker jeg å lage mitt eget Blue Zone liv mens jeg kan når jeg går livet i møte.

Å si JA til MEG og JA til Livet er ikke bare lek, moro, gode øyeblikk, en stor fest. Samtidig så skaper jeg et levende liv hvor jeg lærer nye ting i hver motbakke og nyter seier etter seier i hvilepausene. Det er et mindset, måten jeg velger å se på livets motbakker og strekkmerker. Jeg tror ikke noen er velsignet med kun medgang og positiv flow.

Vi må tørre å velge å bli kjent med oss selv. Hvem er vi når vi ikke går for noen av våre drømmer, strekker oss etter begeistringsgleden med nysgjerrighet og sist men ikke minst ha lidenskap til noe for å kjenne at vi virkelig lever fra innsiden ut. Det er de øyeblikkene vi blir kjent med oss selv.

Hvem er vi når vi ikke har gått velvillig med stort mot opp en motbakke bare for å lage noen strekkmerker i livet vårt som minner for det vi har lært og mestret. Hvor sterk er vi om vi ikke evner å se vår egentlige styrke for å sette pris på det livet vi har levd?

Hvem er du når du står helt alene?

Bucket List, din beste venn på din innsiden ut reise vil vise deg vei. Vise hvem du er, – sånn virkelig ER. Du vil oppdage magien som ligger i et liv der du sier JA til deg og JA til Livet. 🙂

Livet er raust.
Livet er magisk.
Livet er en oppdagelsesferd.
Bli med da vel. 🙂

Barbro E A Rist (BEAR)