Nye begynnelser

Jeg kjenner på en stor usikkerhet merker jeg. Det er så mye som er uklart, som en tåkedis som har lagt seg i et ugjennomtrengelig lag mellom meg og livet jeg går i møte.

Innseiling til Son

Foto Barbro Rist. Innseilingen til Son.

I slutten av mars flytter vi i båten, legger Oslo bak oss når vi seiler ut av vinterhavna. Et nytt liv, på et nytt men kjent favorittsted skal vi etablere et liv i rekkehus med villaer, eller eneboliger som jeg kaller det – som nærmeste nabo.

I alle år har vi hatt gjestehavna som vår favoritthavn, ei gjestehavn som nå blir vår hjemmehavn. Jeg husker første gang vi kom inn innseilingen til Son, sørlandsbyen på østlandet med de hvite husene langs åssiden. Jeg sto ut på baugen å tok inn synet og atmosfæren som ga meg følelsen av å ha kommet hjem. Lettrørt som jeg er sto jeg overveldet med tårer i øynene når jeg snudde meg å sa til kjæresten min; her skal vi bo når vi blir gamle.

Vi har alltid hatt påskeferie i båten fra vi kjøpte seilbåt å flyttet rett inn samme dagen vi hentet den. Det var sankthans aften for 14 år siden. Vi hentet båten i Son å seilte den inn til Oslo stolte og forventningsfulle over å starte et nytt liv som båtboere med adresse havet.

Vi hadde ingen fast havn, vi lå for det meste i en eller annen uthavn. Når noen ringte å lurte på hvor jeg var, var det selvfølgelige svarer- hjemme. I begynnelsen tenkte jeg ikke over at jeg bodde i båt som hadde den største tomta i verden, nemlig havet eller Oslofjorden. Det var ofte vi dro opp seilene å seilte dit vinden blåste for å kaste anker i ei eller annen uthavn eller legge oss i havn for å kose oss på land. Det var tider.

Lite visste vi da hvor vi ville havne eller om den nye skjøre kjærligheten tålte hverandre i så små og trange omgivelser. Vi var nemlig på vår ultimate testfase. Overlever vi dette, da overlever vi alt.

På fredag har vi 10 års bryllupsdag, det er 16 år siden han tok meg ut på middagsdate. Det skal sies at jeg flyttet inn samme dagen. To helt nye og ukjente mennesker startet på et nytt liv uten å vite det. Vi ble kjent underveis.

Slik er livet. Når vi går det i møte, skjer det uventede ting som bringer oss videre til nye begynnelser og eventyr.

I dag har vi et ekstra aspekt å ta med oss inn i hverdagen. Livet står på vent i mange familier i dag. Flere sitter i karantene, tallene øker fra dag til dag. Det sies at Oslo ikke lenger sitter med kontrollen over hvor langt spredningen av C.viruset har kommet. Store eventer blir avlyst, folk som kan sitte på hjemmekontor anbefales til å gjøre det.

Vi blir også hyppig informert om spredningen av Corona-viruset som sies å være farlig for de som har dårlig helse i utgangspunktet. Dødeligheten er større enn antatt.

Akkurat i dette momentet med all den informasjonen sitter den tette tåkedisen. Her er det ikke snakk om hvor vidt kjærligheten holder eller om jeg vil trives i rekkehus. Det er snakk om usikkerheten og hvilke skader det fordømrade viruset vil ha med seg i kjølevannet av sin herjing og ødeleggelse.

Det er en unntakstilstand og en ny begynnelse uansett utfall.

Gjestehavna i Son vil kanskje ikke ha de store besøkstallene i år som de andre årene i Påsken eller sommeren forøvrig. Det sies at viruset kommer til å ramme mange i løpet av et år. Corona-viruset må gå!.

En ting er i hvertfall sikkert. Jeg skal LEVE hver dag, hvert øyeblikk så de gode minnene fyller skattekisten min til dårligere tider.

Jeg har det beste verktøyet, jeg kan velge meg friheten som ligger i øyeblikkene. Jeg kan velge å se nye overraskende løsninger. Jeg kan velge å gjøre noe nytt, tenke nye tanker, gjøre noe jeg ikke har hatt tid eller mulighet til som å skrive, male, sy, lage nye rette, reparere symaskinen, Skype med gode venner, ha god sex, finne ny musikk og ta en øl i solsteiken på terrassen.

Jeg kan gjøre noe av det beste jeg vet, dra på en indre reise i bevisstheten min. Anbefales på det sterkeste for deg som ikke har gjort det før. Du vil bli overrasket over hva du finner der inne. Et lite hint, deg selv under mange lag.

Å velge bevisst er å skape noe man ønsker eller drømmer om. Å velge bevisst er å designe det livet man vil leve fra øyeblikk til øyeblikk. Ingen kan ta det fra oss. På innsiden i vår bevissthet er det et univers av kreative løsninger på alt vi ønsker. Naturen ligger også der ute for å ta oss i mot hvis vi trenger å bevege oss, trene eller meditere mens vi rusler en tur. Walk & Talk med din kjære elle barna er GULL og sterkt anbefalt.

Til sist så snek en tanke seg inn. Har du tenkt på hvor nære vi alle er til tross for karantene, avstander og utfordringer. Jeg sitter her å skriver til deg som finner veien inn til meg her. Du har kanskje søkt på noen stikkord på google eller noen du følger har delt den på sin side på Facebook. Noe fikk deg til å lese. Så her er vi, du og jeg … to ukjente som av en eller annen grunn hadde et innfall uten en plan om hvor dette ville føre hen.

Jeg vet ikke hva du fikk ut av min skribling på tastaturet. Jeg fikk kladdet ned noe som kom fra underbevisstheten min…. som igjen løsnet opp litt gull som jeg kan bruke i min hverdag. Hvert øyeblikk er en ny begynnelse. <3

» LEV I LIVET MENS DU LEVER
LIVET ER DER HVOR HJERTET BANKER
– Kristin Flood »

Sender et smil med ønske om god helse og nye begynnelser i dine øyeblikk.

Vårlig hilsen fra Barbro <3

Bucket List NO.1

Rekreere eller Re kreere?

Er en Bucket List viktig etter 55+? Jeg sier JA!

Da jeg tok coaching utdannelsen min for snart 17 år siden coachet jeg en leder i en stor bedrift, la oss kalle henne Anne. Utfordringen var at Anne hadde alt for lite tid til seg selv. Hun savnet venninnene sine og tiden de brukte å ha sammen. De hadde det alltid så morsomt sammen, de støttet hverandre og hadde sine pysjamas kvelder hvor de bare satt i sofaen og delte det som hjertet og livet hadde vært fylt med.

Hun viste meg avtaleboken som var fylt til randen (hele året +) med avtaler og plikter både på jobb og hjemme. Det var så vidt hun hadde tid til å gå seg en halv times tur for å rense hodet, en liten rekreasjon. Hjemme var det mann, barn og hus, et puslespill som måtte være strømlinjeformet. De hadde sin felles kalender for å alltid se hva som var mulig å putte inn og hvem som kunne ta seg av barna.

Venninne tiden hun hadde var en halv timet, tre ganger i året hvis de var heldige. Det skulle selvfølgelig passe inn i timeplanen til venninnenes like fullpakket timeplan. Samtidig var den ene halvtimen Anne gikk tur, den eneste alene tiden hun hadde hvor hun ikke måtte noe annet enn å bare være mens hun gikk. Det var aldri tid til å hente seg ordentlig inn.

Anne var 34 år den gangen. Jeg har tenkt mye på henne og hvordan det gikk med henne. I dag er hun 51 år, har kanskje kommet i overgangsalderen, ungene har flyttet ut og hun skal jobbe noen år til. Snart er kanskje barnebarna på vei å nye avtaler skal inn i avtaleboken. 

Men hva med Anne, – tiden med venninner, drømmene og alenetiden?

Vi fyller tiden vår med noe, om vi er i jobb eller ikke. Vi fanges av sosiale medier og mister de nære menneskemøtene som varer om vi ikke opprettholder samværet i hverdagen.

Jeg har skrevet mye i mitt liv, men aldri en Bucket List hvor drømmene, ønskene, nysgjerrighetene og lidenskapene mine ligger. Derfor har jeg startet med min Bucket list. En liste for meg og mine ønsker.

Nummer 1. på min første BUCKET LIST står det: LEV MER, JA- til meg.

Nummer en ble begynnelsen på nå 30 av 101 ønsker. Det som er morsomt er at den listen vokser for hver dag som går. En liste jeg kan se gjennom hver dag, drømme meg bort, å gripe fatt i en ting fordi akkurat da, i det magiske øyeblikket er jeg klar når muligheten dukker opp. Uten listen ville jeg ikke tenkt slik. Jeg hadde ikke hatt noe å ha fokus på. Som jeg gleder meg til fremtiden.

Har du en Bucket List? En journal der du skriver opp alle dine ønsker, alt du ønsker å gjøre, oppleve eller lære før det er for sent? Eller har du gjort som jeg, – surret litt rundt med mange gode ideer eller drømmer du ikke har følt du hatt tid til? Du finner hjelpen i ei lita bok. 🙂

Da er du ikke alene. 

Hvor ofte hører du at noen har så alt for mye å gjøre, alt for mange baller i luften og så mange ønsker som forvitrer i hverdagens MÅ-ting. Det er noe jeg ofte hører når jeg møter nye mennesker på min vei. De har det så travelt med en fulltegnet års planlegger. Har ikke du tid til å så JA til deg en stakket stund? Livet, drømmene og gullet ligger i det lille ordet JA.

Jeg ser frem til neste uke.

Da har jeg to spennende punkt på listen min som jeg skal gjøre. Starten på å re kreere mitt liv med mer aktivt levd liv er i gang. Jeg har to ting jeg gleder meg utrolig mye til. Den reisen skal jeg dele med deg etterhvert.

Vi må aldri glemme at vi trenger noe i livet som er vårt eget. Noe vi kan ha glede av så lenge vi lever. Livet er sårbart og utrolig viktig også og kanskje mer etter 55+.

Håper du har hatt en super sommer med sol og avslappende dager.

Skap deg fine øyeblikk.

Barbro E.A. Rist (BEAR)