Dirigenten og Jeg

Men først og viktigste av alt, min aller beste venn som alltid står ved min side. Hvis du tror det er mannen min, så tar du feil.

Et livslangt kjærlighetsforhold.

I de siste dagene har Dirigenten og jeg hatt noen gode samtaler. For å si det slik, så hadde ikke min psyke vært så sterk og i balanse uten vennskapet med han og hele orkesteret.

Hva er viktig for meg og min psyke i min alder (58 år i september) Jeg må ha musikk, dans, fysisk aktivitet, balansert kosthold og gode venner som jeg kan snakke med. Men først og viktigste av alt, min aller beste venn som alltid står ved min side. Hvis du tror det er mannen min, så tar du feil. Min aller beste venn og viktigste kjærlighetsforhold har jeg til Dirigenten.

Jeg husker dagen jeg møtte Dirigenten for første gang. Han dukket opp helt uventet. Han sa, du trenger meg inn i øret mitt. For en tosk tenkte jeg og overhørte han, lot som om han ikke eksisterte. Det tok lang tid før jeg ga han oppmerksomhet og lenger tid før jeg visste at han var en dirigent. En viktig brikke i mitt liv.

Jeg møtte han tilfeldig for mange år siden, midt i en stor krise. Jeg var generelt utilgjengelig for flere inntrykk og forståsegpåere. Han ga seg ikke med maset sitt. Han prøvde alle mulige triks for å få meg til å høre på han. Han fortalte meg at han kunne hjelpe. Han var god på å få mange ulike mennesker med ulike kvalifikasjoner til å samarbeide. Det var jo noe jeg og mitt introverte sensitive indre drømte om. Men å ha tillit til alt det ukjente, var i lang tid utopisk for meg.

Jeg tvilte. I lang tid prøvde jeg å holde han unna, men han ga seg ikke. Han var som en skygge rundt meg med påminnelser om at han var der. Han var som et gnagsår som minte meg på den indre smerten jeg bar på. Til sist bestemte jeg meg for å høre hva han hadde å si, kanskje han virkelig hadde noe å lære meg.

Jeg ga etter for maset hans etter noen uker.

Fra da av har livet vært en spennende reise. En reise gjennom utallige eventyr i møte med alt et eventyr besitter. For å nevne noe, så var Prinsesse vil ikke, kan ikke, forstår ikke og skal bare… der. Oksen Ferdinan var også innom med Dragen, prinsen, heksa og mange andre.

Det er utrolig hva Dirigenten fikk frem når vi snakket sammen. Til syvende og sist oppdaget jeg hva han drev med når han presenterte meg for alle disse figurene i eventyrene. Fortellerkunsten hans var formidabel. Da våknet nysgjerrigheten min seg sammen med begeistring hver gang vi møttes. Det ble mer lekent og kreativt. Alt ble lysere og mer fargerikt… For en fest. Fra mørkets dype gap, til regnbuens fargerike berg og dalbane ferd.

Han ga meg et av de sterkeste verktøyene jeg som sensitiv og introvert kunne bruke i en verden hvor ingen forsto meg, en verden jeg følte meg fremmed og utilpass i. Ha viste meg styrken og visdommen i nysgjerrigheten og begeistringen til å utforske kontra å gjemme meg. Han vekket følelsene i meg, følelser jeg ikke trodde var mulig å føle. Som takknemlighet og tilgivelse de ultimate kjærlighetsfølelsene med en kraft som fremdeles får sjela til å danse på innsiden med en indre ro i balanse.

Jeg har jobbet med alt han har lært meg i mange år, jeg har til og med lært hemmeligheten videre til andre sensitive. De har også funnet en sterkere balanse på innsiden og greid å skape seg en indre trygghet med en sterkere plattform.

I disse dager har verktøyene vært ekstremt nyttig. Egenomsorgen vi gir oss selv er sterk, – den gjør øyeblikk av uro mer harmonisk og samtidig sover vi godt om nettene.

Jeg føler meg så priviligeret og heldig som har fått denne beste vennen i livet mitt.
Jeg tar meg i det å lurer på om du har eller trenger en slik bestevenn?

Ønsker deg en vidunderlig dag og helg.
Klem fra Barbro.
Du er verdifull. <3

Nye begynnelser

Jeg kjenner på en stor usikkerhet merker jeg. Det er så mye som er uklart, som en tåkedis som har lagt seg i et ugjennomtrengelig lag mellom meg og livet jeg går i møte.

Innseiling til Son

Foto Barbro Rist. Innseilingen til Son.

I slutten av mars flytter vi i båten, legger Oslo bak oss når vi seiler ut av vinterhavna. Et nytt liv, på et nytt men kjent favorittsted skal vi etablere et liv i rekkehus med villaer, eller eneboliger som jeg kaller det – som nærmeste nabo.

I alle år har vi hatt gjestehavna som vår favoritthavn, ei gjestehavn som nå blir vår hjemmehavn. Jeg husker første gang vi kom inn innseilingen til Son, sørlandsbyen på østlandet med de hvite husene langs åssiden. Jeg sto ut på baugen å tok inn synet og atmosfæren som ga meg følelsen av å ha kommet hjem. Lettrørt som jeg er sto jeg overveldet med tårer i øynene når jeg snudde meg å sa til kjæresten min; her skal vi bo når vi blir gamle.

Vi har alltid hatt påskeferie i båten fra vi kjøpte seilbåt å flyttet rett inn samme dagen vi hentet den. Det var sankthans aften for 14 år siden. Vi hentet båten i Son å seilte den inn til Oslo stolte og forventningsfulle over å starte et nytt liv som båtboere med adresse havet.

Vi hadde ingen fast havn, vi lå for det meste i en eller annen uthavn. Når noen ringte å lurte på hvor jeg var, var det selvfølgelige svarer- hjemme. I begynnelsen tenkte jeg ikke over at jeg bodde i båt som hadde den største tomta i verden, nemlig havet eller Oslofjorden. Det var ofte vi dro opp seilene å seilte dit vinden blåste for å kaste anker i ei eller annen uthavn eller legge oss i havn for å kose oss på land. Det var tider.

Lite visste vi da hvor vi ville havne eller om den nye skjøre kjærligheten tålte hverandre i så små og trange omgivelser. Vi var nemlig på vår ultimate testfase. Overlever vi dette, da overlever vi alt.

På fredag har vi 10 års bryllupsdag, det er 16 år siden han tok meg ut på middagsdate. Det skal sies at jeg flyttet inn samme dagen. To helt nye og ukjente mennesker startet på et nytt liv uten å vite det. Vi ble kjent underveis.

Slik er livet. Når vi går det i møte, skjer det uventede ting som bringer oss videre til nye begynnelser og eventyr.

I dag har vi et ekstra aspekt å ta med oss inn i hverdagen. Livet står på vent i mange familier i dag. Flere sitter i karantene, tallene øker fra dag til dag. Det sies at Oslo ikke lenger sitter med kontrollen over hvor langt spredningen av C.viruset har kommet. Store eventer blir avlyst, folk som kan sitte på hjemmekontor anbefales til å gjøre det.

Vi blir også hyppig informert om spredningen av Corona-viruset som sies å være farlig for de som har dårlig helse i utgangspunktet. Dødeligheten er større enn antatt.

Akkurat i dette momentet med all den informasjonen sitter den tette tåkedisen. Her er det ikke snakk om hvor vidt kjærligheten holder eller om jeg vil trives i rekkehus. Det er snakk om usikkerheten og hvilke skader det fordømrade viruset vil ha med seg i kjølevannet av sin herjing og ødeleggelse.

Det er en unntakstilstand og en ny begynnelse uansett utfall.

Gjestehavna i Son vil kanskje ikke ha de store besøkstallene i år som de andre årene i Påsken eller sommeren forøvrig. Det sies at viruset kommer til å ramme mange i løpet av et år. Corona-viruset må gå!.

En ting er i hvertfall sikkert. Jeg skal LEVE hver dag, hvert øyeblikk så de gode minnene fyller skattekisten min til dårligere tider.

Jeg har det beste verktøyet, jeg kan velge meg friheten som ligger i øyeblikkene. Jeg kan velge å se nye overraskende løsninger. Jeg kan velge å gjøre noe nytt, tenke nye tanker, gjøre noe jeg ikke har hatt tid eller mulighet til som å skrive, male, sy, lage nye rette, reparere symaskinen, Skype med gode venner, ha god sex, finne ny musikk og ta en øl i solsteiken på terrassen.

Jeg kan gjøre noe av det beste jeg vet, dra på en indre reise i bevisstheten min. Anbefales på det sterkeste for deg som ikke har gjort det før. Du vil bli overrasket over hva du finner der inne. Et lite hint, deg selv under mange lag.

Å velge bevisst er å skape noe man ønsker eller drømmer om. Å velge bevisst er å designe det livet man vil leve fra øyeblikk til øyeblikk. Ingen kan ta det fra oss. På innsiden i vår bevissthet er det et univers av kreative løsninger på alt vi ønsker. Naturen ligger også der ute for å ta oss i mot hvis vi trenger å bevege oss, trene eller meditere mens vi rusler en tur. Walk & Talk med din kjære elle barna er GULL og sterkt anbefalt.

Til sist så snek en tanke seg inn. Har du tenkt på hvor nære vi alle er til tross for karantene, avstander og utfordringer. Jeg sitter her å skriver til deg som finner veien inn til meg her. Du har kanskje søkt på noen stikkord på google eller noen du følger har delt den på sin side på Facebook. Noe fikk deg til å lese. Så her er vi, du og jeg … to ukjente som av en eller annen grunn hadde et innfall uten en plan om hvor dette ville føre hen.

Jeg vet ikke hva du fikk ut av min skribling på tastaturet. Jeg fikk kladdet ned noe som kom fra underbevisstheten min…. som igjen løsnet opp litt gull som jeg kan bruke i min hverdag. Hvert øyeblikk er en ny begynnelse. <3

» LEV I LIVET MENS DU LEVER
LIVET ER DER HVOR HJERTET BANKER
– Kristin Flood »

Sender et smil med ønske om god helse og nye begynnelser i dine øyeblikk.

Vårlig hilsen fra Barbro <3

Alene men ikke ensom.

Når jeg lærte kunsten å leve ekte og ærlig med meg selv, oppdaget jeg at aleneheten har vært en velsignelse.
En gave alle ekstra sensitive og introverte vil ha glede av. Vi har vår egen superpower som kan foredles samtidig som
vi kan være samfunnsnyttige og bidragsytere til det store fellesskapet. Jeg har funnet min vei, min superpower og mine verktøyer
til et liv som passer for min sensitive og introverte livsstil med en meningsfylt hverdag.

Barbro, du må vite hva du ikke vil ha og hvordan du kan endre det.
Hva er din SuperPower?

Jeg har i lang tid sett hvordan vår bruk av sosiale medier overtar våre sosiale interaksjoner med hverandre. Det er slutt med uformelle og impulsive kaffebesøk en formiddag eller kveld. De stundene hvor vi kunne gi en klem, vise spontan glede for uventet besøk å ikke minst at noen ville og ønsket å være sammen med oss uten planlegging. Skulle tro dette var manna for en introvert og sensitiv person som trives best alene på sin egen indre øy. Det er langt i fra det som er sannheten. Jeg elsker besøk, ha en til en samtaler som gir næring til sjela og gi å få en klem som er lang nok til at godfølelsen sitter i lenge etter at jeg eller besøket har gått.

I dag har sms, mms, snap, messenger og andre sosiale plattformer tatt over for klemmen, den spontane gleden og bekreftelsen på at vi har noen venner som er nære. Det gjelder ikke alle. Noen har et nettverk som lager sine faste gatherings i løpet av året. Mange av de har plottet ned alt i kalenderen et år i forveien. De vet hvem som kommer på besøk, når de har tid til å trene, når de skal preppe mat og hvem de skal besøke eller feire. Ikke minst når de skal feire familiens bursdager så har vet de hvem som har fått invitasjon. Jeg lurer på om de savner det samme som meg. det spontane, tiden i sofakroken eller rundt kjøkkenbordet og den klemmen som sitter igjen med smil i hjertet.

Når jeg ønsker å ha kontakt med mennesker jeg er glad i eller synes om, er sosiale medier ikke min kommunikasjonsplattform. De vet at jeg foretrekker en telefon eller FaceTime eller en ordentlig gammeldags face to face møte. Jeg kan også planlegge møter og gatherings med mine venner og bekjente. Men det blir ikke det samme som når det banker på døren og utenfor står en god venn. Gleden er så mye mer spontan og ekte.

Ikke misforstå, jeg er utrolig glad for sosiale medier og den friheten alle muligheten gir meg. Som innflytter til Oslo uten nettverk og nære venner, har sosiale medier vært et must for meg. Jeg har truffet enormt mange flotte personer å noen har landet i mitt liv for lenger eller kortere tid. Det har passet meg med tanke på min introverte og sensitive person med den livsstil det har medført. Jeg har alltid vært en enstøing som har trivdes i kulissene eller helt alene.

Å være klar og tydelig med en bevissthet og kunnskap om hvem som lever på innsiden er en kunst. Ensomheten som har rammet så utrolig mange i dette landet Norge ødelegger liv. Det ødelegger noe i samfunnet også. Ensomheten er moren til mange andre utfordringer som psykiske problemer på grunn av isolasjon som igjen fører til fysiske problemer med en lang rekke av livsstilsykdommer. Tilhørighet, bekreftelser, kjærlighet og nærhet med en heiagjeng er viktig for oss alle. Inkludert særinger, enstøinger og alle som faller utenfor det sosiale fellesskapet.

I noen år av mitt liv levde jeg i dette ensomme limbolandet hvor jeg ikke evnet å føle tilhørighet til noe eller noen. Når jeg nådde mitt nokpunkt skjedde noe jeg kaller for magisk. Livet på innsiden endret fokus. All den kunnskapen, de bøkene, de erfaringene, de historiene og den personen jeg alltid hadde vært på innsiden ga meg innsikt og utsikt med mange sammendrag av erkjennelser etterhvert som veien videre ble tydeligere i bevisstheten min. Det var begynnelsen av det livet jeg lever i dag.

Etter en tid med sykdom som har gitt meg litt mindre energi til å følge opp alt jeg hadde planer om, drømt om og satt som mål for fremtiden har jeg endelig funnet en ny energi. Tenk, jeg hadde til og med jobbet målrettet mot målet mitt, noe jeg trodde jeg aldri ville komme tilbake til, jeg hadde gitt opp det meste.

Det har ikke vært forgjeves å være indisponibel i eget liv. Det er så mange muligheter der også for oss som har verktøyene med viljen til å bruke de. Jeg har lært enormt mye nytt om det å ikke ha energi, å hva det gjør med livsgleden og livskvaliteten. Jeg har fått sortert mine erfaringer, lest flere bøker, fulgt flere podcaster, lyttet til andre og stilt mange spørsmål. Jeg er tross alt en ihuga kunskapsnerd som aldri gir opp med å følge med på utviklingen som raser gjennom årene før vi rekker å blunke.

Når alderen har kommet langt over middelaldrende hadde det gått upåaktet hen om jeg bare sluttet å tro på at jeg kunne nå en drøm, at jeg hadde gitt opp. Overraskelsen var stor når jeg oppdaget at jeg har enda drømmer jeg ønsker å realisere, sånne enormt store drømmer. Fordi jeg tror på at mulighetene som livet har å by oss alle…. innehar overraskelser vi ikke trodde eller hadde fantasi om skulle skje oss. Livet er raust når vi går det i møte for å gripe tak i mulighetene som snakker til oss når de dukker opp. I dag har jeg sommerfugler i magen som synger om nye mål.

Er du en av de som kjenner på de tankene men føler deg alene eller ensom med de? Du er ikke alene, det er mange av oss. Kanskje dette er en mulighet som snakker til både deg og meg. Kanskje det er akkurat nå vi får vise hvor sterk vår SuperPower er. Kanskje det er akkurat du og jeg som skal møtes for å nå målene og drømmene våre?

Jeg vil og ønsker at flest mulig skal komme ut av sin ensomhet eller sitt indre fengsel som kanskje forteller deg at du ikke er god nok, men vil mer. Jeg ønsker å hjelpe flest mulig til å finne sin SuperPower mot det livet de ønsker å leve. Hvis du kjenner deg igjen i noe av mine erfaringer har jeg laget en oppskrift med steg for steg verktøyer som vil hjelpe deg å finne ditt balansepunkt som du kan jobbe videre med.

Send meg en melding her eller en mail om du ønsker å vite mer, så sender jeg deg informasjon i løpet av kort tid. Husk å skriv ned mailadressen og telefonnummer så jeg får kontaktet deg.

Alt godt til deg og god helg.
Du er verdifull, Du har SuperPower

Sammen kan vi skape Magi.
Barbro Rist
B.E.A.R

Du skal dø!

Du skal dø!
Wow… det fikk virkelig vekket min oppmerksomhet. Fokusen endret seg å jeg slo på alle sansene mine. Jeg måtte bare få med meg alt, å da mener jeg ALT! Dette var så utrolig viktig for meg. Jeg kjente det med hele min væren, min eksistens. Her ligger det en beskjed som jeg kan og må gjøre noe med … sporenstreks.

Jeg hører stemmen si at jeg ikke vet hvilken dag jeg kommer til å dø, at jeg nå må begynne å leve hvis det enda er tid til det. Tankene tar over… de spinner rundt spørsmålet om hvilket liv jeg har levd og om jeg lever eller eksisterer per dags dato. Hvem er jeg, hva har jeg gjort i mitt liv. Hvordan vil jeg leve resten av mitt liv?

Hva er å LEVE!?

Jeg mister tråden…
Så sier hun, alle er vi døende! Fra det øyeblikket vi blir unfanget er vi døende. Det setter livet i et perspektiv vi normalt ikke er bevisst på. Vi skal dø, vi er døende.

Realitetene er ikke alltid så nær bevisstheten som den ble da jeg ble vekket av disse ordene. Å få dødsdommen servert så bastant, men samtidig så sant og enkelt. For det er akkurat det det er, enkelt og sant. Jeg, vi, alle er døende hver dag. Vi har fått tildelt noen dager i vårt unike liv. Hva vi fyller dagene, øyeblikkene og sjelen vår med er opp til oss selv.

Hvor rik vi skal føle oss på innsiden er opp til oss selv. Det er ingen andre som kan skape lykken på innsiden i oss å få den til å bli der resten av livet. Lykken er noe vi skaper eller oppstår når vi er tilfreds med den vi er, livet vårt og menneskene vi har i livet vårt.

Hvordan vi skal fylle livet vårt med det som skaper det livet vi ønsker er også opp til oss selv. Forholdet vi har til følelsene våre er opp til oss. Hvis vi ikke har et godt forhold til følelsene, hvilket liv vil vi leve da?

Heldigvis lever vi i dag, jeg gjør det i hvertfall…. kjenner jeg. Hvordan er det med deg?

Jeg kjenner og er god venn med følelsene mine. Hvordan er det med deg? Er du bestevenn med følelsene dine?

Hvordan er det med tankespinn og innholdet i tankene dine, hvilket forhold har du til de?

Jeg har heldigvis et godt forhold til de. Tankene mine og jeg har kommet til en felles enighet. Jeg skal lytte til de når jeg har tid og overskudd ….. noen ganger har de viktige ting å bidra med.

Andre ganger, – når de tar med seg gamle negative fraser får de beskjed om å ti still. De vet at jeg overser de å bytter ut dem med de fine minnene og tankene som gjør godt på innsiden. Derfor er de sjelden i det negative masete tåkepratet.

Jeg har fremdeles drømmer.

Er drømmer viktige for deg?
Drømmene mine er en viktig drivkraft i meg. De får meg til å strekke meg litt ekstra for å nå øyeblikkene som gir mening og glede for meg selv og andre.

Jeg drømmer om et liv hvor kropp og sinn jobber på lag fra hjertet. At helsen er god nok så livet kan leves uten alt for mange begrensninger. Jeg drømmer om menneskemøter som styrker, utfordrer og vokser seg rike og sterke med felles interesser. Jeg drømmer om et liv som leves med nysgjerrighet og begeistring for det selvfølgelige og det nye som kommer.

Når min høst står for døren, skal jeg også vite at jeg har levd den gaven livet mitt er og har vært. Jeg er heldig og takknemlig som har en kropp som fungerer. At høye hæler fremdeles passer min kropp er også et pluss.

Kroppen er et fantastisk redskap som vi kan bruke, som skal brukes for å holdes ved like. Jo eldre vi blir jo raskere forvitrer muskler og ledd hvis vi ikke bruker de. Vi er tross alt alle døende.

Livet er summen av alt, meningen er å skape seg selv i motgang og medgang med nysgjerrighet og begeistring. Det er ikke lett, men litt mer morsomt.

Var dette hard kost for deg?
Det var det for meg når jeg fikk det fortalt med en så inntrengende realitetsvekker. Jeg hører på lydbøker så ofte jeg kan. Denne boken handler om ei som får dødsdommen med tre måneder igjen å leve.

Hva ville du gjort om du fikk 90 dager igjen å leve ?
Jeg satt igjen med at jeg har uante dager igjen å leve, vi alle har uante dager å leve. Hva bruker vi livet vårt til, – er spørsmålet nummer to.

Boken er en reise gjennom de 90 dagene og hvordan mennesker skaper hverandre gjennom livet. For å si det slik, den satt sine spor.

Lev mens du lever!
Gode ønsker fra
Barbro

BeaR

Hva trenger du for å ha det fint i hverdagen?

Er det noe du virkelig ønsker som du har tenkt at du skal prøve å få det til?

Da vil du mest sansynlig ikke få det til. Underbevisstheten din vil sabotere et hvert forsøk du prøver på. 

Du må bestemme deg for å gjøre det for så å sette fokus på det sammen med handling. Litt nysgjerrighet og begeistring vil hjelpe underveis.

Det som oftest gir best resultat er om du har en eller aller helst flere Power friend/s som støtter deg og heier på deg. Gruppeenergi er den aller beste hjelpen for raskest måloppnåelse. 

JA TIL MEG
JA til meg og veien fra november 2018 til i dag har vært og er fremdeles en suksess. Kun fordi jeg har gjort det jeg har satt meg fore i over 40 år. Jeg har trening på mentale prosesser. Jeg har alltid vært en som bare gjør, søker og gjennomfører når jeg blir nysgjerrig på noe, eller ønsker meg en endring.. 

Først var motivasjonene min å hjelpe andre, inntil for langt over 20 år siden -en dag da jeg bestemte meg for at mitt liv måtte bety noe for meg selv. Det i seg selv tok tid og underveis ble Valg i Focus til. 

Økt livskvalitet i fremtiden
For å ha det godt i denne Inntrykksmaksimalismen vi lever i er det mer og mer viktig å vite hvordan du skal velge, og hva du bør bruke tid og energi på.

Når du har lært å å bli bevisst på hva som tilfører verdi og hva som betyr mest for deg, vil du kunne navigere deg enklere i valghavet som per i dag vokser. Da hjelper det ikke å prøve.

I fremtiden blir det mer og mer viktig å kunne gode teknikker som hjelper deg å rydde plass til det som gjør livet ditt enklere å navigere i. 

Stress
Alt for mange sliter med stress relaterte utfordringer og sykdommer. Det er et samfunnsproblem, det er ditt og mitt problem.

Alt for mange er blitt fanget i valgfengselet som kun skaper kaos og utmattelse. Dette kan du forebygge hos deg selv. 

Hva kan du gjøre?
Du kan si JA til deg selv, velge å bli kjent med den du er på innsiden. Tørre å satse på den personen du ønsker å være, elske hver del som har vært og elske alt som kommer inn. Alt dette er deg, alt dette innehar stor visdom som vil utfolde seg mens du går veien. 

Jeg har stor tro på deg og din indre motivator som du finner om du lytter.

Du kan bli med meg på veien videre om du kjenner at dette er noe for deg. Meld deg inn i Gruppen LivsstilArkitekt og Høysensitiv. Om du ikke finner den, send meg en privat melding så legger jeg deg til. 🙂

Ha en super helg med smil på. 
Høst hilsen fra Barbro Rist