Du skal dø!

Du skal dø!
Wow… det fikk virkelig vekket min oppmerksomhet. Fokusen endret seg å jeg slo på alle sansene mine. Jeg måtte bare få med meg alt, å da mener jeg ALT! Dette var så utrolig viktig for meg. Jeg kjente det med hele min væren, min eksistens. Her ligger det en beskjed som jeg kan og må gjøre noe med … sporenstreks.

Jeg hører stemmen si at jeg ikke vet hvilken dag jeg kommer til å dø, at jeg nå må begynne å leve hvis det enda er tid til det. Tankene tar over… de spinner rundt spørsmålet om hvilket liv jeg har levd og om jeg lever eller eksisterer per dags dato. Hvem er jeg, hva har jeg gjort i mitt liv. Hvordan vil jeg leve resten av mitt liv?

Hva er å LEVE!?

Jeg mister tråden…
Så sier hun, alle er vi døende! Fra det øyeblikket vi blir unfanget er vi døende. Det setter livet i et perspektiv vi normalt ikke er bevisst på. Vi skal dø, vi er døende.

Realitetene er ikke alltid så nær bevisstheten som den ble da jeg ble vekket av disse ordene. Å få dødsdommen servert så bastant, men samtidig så sant og enkelt. For det er akkurat det det er, enkelt og sant. Jeg, vi, alle er døende hver dag. Vi har fått tildelt noen dager i vårt unike liv. Hva vi fyller dagene, øyeblikkene og sjelen vår med er opp til oss selv.

Hvor rik vi skal føle oss på innsiden er opp til oss selv. Det er ingen andre som kan skape lykken på innsiden i oss å få den til å bli der resten av livet. Lykken er noe vi skaper eller oppstår når vi er tilfreds med den vi er, livet vårt og menneskene vi har i livet vårt.

Hvordan vi skal fylle livet vårt med det som skaper det livet vi ønsker er også opp til oss selv. Forholdet vi har til følelsene våre er opp til oss. Hvis vi ikke har et godt forhold til følelsene, hvilket liv vil vi leve da?

Heldigvis lever vi i dag, jeg gjør det i hvertfall…. kjenner jeg. Hvordan er det med deg?

Jeg kjenner og er god venn med følelsene mine. Hvordan er det med deg? Er du bestevenn med følelsene dine?

Hvordan er det med tankespinn og innholdet i tankene dine, hvilket forhold har du til de?

Jeg har heldigvis et godt forhold til de. Tankene mine og jeg har kommet til en felles enighet. Jeg skal lytte til de når jeg har tid og overskudd ….. noen ganger har de viktige ting å bidra med.

Andre ganger, – når de tar med seg gamle negative fraser får de beskjed om å ti still. De vet at jeg overser de å bytter ut dem med de fine minnene og tankene som gjør godt på innsiden. Derfor er de sjelden i det negative masete tåkepratet.

Jeg har fremdeles drømmer.

Er drømmer viktige for deg?
Drømmene mine er en viktig drivkraft i meg. De får meg til å strekke meg litt ekstra for å nå øyeblikkene som gir mening og glede for meg selv og andre.

Jeg drømmer om et liv hvor kropp og sinn jobber på lag fra hjertet. At helsen er god nok så livet kan leves uten alt for mange begrensninger. Jeg drømmer om menneskemøter som styrker, utfordrer og vokser seg rike og sterke med felles interesser. Jeg drømmer om et liv som leves med nysgjerrighet og begeistring for det selvfølgelige og det nye som kommer.

Når min høst står for døren, skal jeg også vite at jeg har levd den gaven livet mitt er og har vært. Jeg er heldig og takknemlig som har en kropp som fungerer. At høye hæler fremdeles passer min kropp er også et pluss.

Kroppen er et fantastisk redskap som vi kan bruke, som skal brukes for å holdes ved like. Jo eldre vi blir jo raskere forvitrer muskler og ledd hvis vi ikke bruker de. Vi er tross alt alle døende.

Livet er summen av alt, meningen er å skape seg selv i motgang og medgang med nysgjerrighet og begeistring. Det er ikke lett, men litt mer morsomt.

Var dette hard kost for deg?
Det var det for meg når jeg fikk det fortalt med en så inntrengende realitetsvekker. Jeg hører på lydbøker så ofte jeg kan. Denne boken handler om ei som får dødsdommen med tre måneder igjen å leve.

Hva ville du gjort om du fikk 90 dager igjen å leve ?
Jeg satt igjen med at jeg har uante dager igjen å leve, vi alle har uante dager å leve. Hva bruker vi livet vårt til, – er spørsmålet nummer to.

Boken er en reise gjennom de 90 dagene og hvordan mennesker skaper hverandre gjennom livet. For å si det slik, den satt sine spor.

Lev mens du lever!
Gode ønsker fra
Barbro

BeaR